Den satt så ei kula tenke eg!

I går var jeg hos bestefar og Jorunn sammen med mamma, pappa og Elling. Vi begynte å snakke om naturfenomener..som egentlig ikke er så uvanlig når vi er på besøk. Sånn er det bare. Vi snakket om hvordan det er skikkelig møkkavær for tida og at det regnet, lynte og tordna natt til i går. Mamma og jeg nikket oss enige om at vi ikke liker lyn.. og bestefar fortalte en historie fra barndommen som vi lo godt av. Han lå i senga og sov da han plutselig ble vekket av et forferdelig brak. Alle barna ble vekket og kledd på og de gikk inn i vestre stua som de kalte det den gang. Farmora åpna døra ut, sånn at hvis det blei riktig ille kunne de storme ut. Det blei så ille at farmora hans og faren begynte å be og synge for livene deres. Men det gikk jo bra da.

Jeg har alltid vært redd for fenomenet kulelyn..uvisst om hva det egentlig har vært har jeg gått rundt og vært engstelig for at det plutselig skal ramme meg. Vi begynte å spekulere i hva det egentlig er for noe, og alle hadde en slags oppfatning. Mamma hadde hørt at det kunne komme ut av kontakten og være så stort som en sprettball og fyke rundt i stua. Jeg har hørt at det kan komme inn vinduet og være like stort som en bowlingkule og ha en sinnsyk fart. Pappa tok ansvar og slo opp i leksikon. Det som stod der vekket forundring og fascinasjon hos oss alle.

kulelyn, sjelden form for lyn, en lysende kule. Det lyser omtrent like sterkt som et lysrør. Kulelyn kan ha forskjellige farger, men er sjelden grønt eller fiolett. Størrelsen varierer fra noen få cm til en meter eller mer i diameter. Vanlig størrelse er omtrent som en fotball, men man har rapporter om kulelyn med diameter på ca. 20 meter. Det dannes plutselig, vanligvis i forbindelse med tordenvær og like etter ordinært lyn. OG HØR HER DERE: det beveger seg langsomt og tilfeldig omkring, følger av og til bestemte gjenstander, ledere eller isolatorer, og stopper iblant helt opp. Noen slokkes langsomt ut, noen forsvinner brått, av og til med et smell.
(...) Noen sikker forklaring av fenomenet foreligger ikke. (Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon).

Jeg kan forsikre dere lesere der ute om at jeg ikke er noe mindre redd for kulelyn i dag enn jeg var på samme tid i går. Dette burde vært filmatisert!! Noe så creepy. Tenk å møte noe sånt. I det andre leksikonet stod det at det beveget seg i gangfart..!

Nå lærte dere (kanskje) noe i dag også.
Jeg drar på hyttetur og håper at jeg er metervis unna dersom et kulelyn skulle oppstå. Dessuten skal jeg aldri gå rundt uten kamera mer. Tenk for et forskningsområde dere! OI oi oi.

P.s Juli er den måneden med mest lyn og torden.

(alt og ingenting)

Hei alle trofaste lesere som jeg har skuffet så dypt å inderlig. (ingen mangel på selvinnsikt her asså). Jeg har savnet dere, og håper dere har savnet meg. (selv om jeg nok har sviktet dere så lenge at dere har gitt meg helt opp antagelig - skulle bare mangle). Det blir spennende å se om noen i det hele tatt leser dette innlegget, siden jeg nesten regner med at mange har sluttet å sjekke denne bloggen. (det hadde jeg også gjort). I morgen hadde det blitt en måned siden mitt -gratulerer med 17. mai, jeg blogger om noen dager-innlegg...kremt. Så sånn var DET da, sann.

Jeg går daglig og tenker på snåle små ting som jeg har lyst til å blogge om, men så glemmer jeg dem og så blir det ikke noe av. Nå som jeg sitter her og skriver husker jeg heller ingen av de snåle småtingene desverre.

Jeg kan i det minste komme med en statusrapport: (blæh, tenker du - mens jeg tenker- pøh, det er da bedre enn ingenting!?)

Dagene går så inderlig fort når man jobber 100% + litt kursing her og litt møter der. Det er jo sånn at man syns dagene går fortere og fortere for hver bursdag. Jeg kan si meg enig med det. Men en stor grunn til at dagene går fort for meg er at jeg har en ganske utfordrende jobb til tider som gjør at dagen på jobb går farlig fort og at kveldene ofte går fort fordi jeg enda ikke har lært meg å legge fra meg jobben på jobben helt enda. Lener meg veldig på tanken om at det er noe man lærer seg til etterhvert. Inntil videre får jeg bare tenke at det betyr at jeg tar jobben min på alvor. For det gjør jeg. Jeg har jobba i snart ett år som leder. Min første ordentlige jobb. Min første relevante jobb. Det har egentlig gått strålende - samtidig som det har vært tøft. Men ikke så tøft at jeg på noen som helst måte har tenkt til å kaste inn håndkledet. Niks. Jobben driver meg framover! Jeg jobber sammen med noen fantastisk ekte og ærlige mennesker som gjør alt sammen verdt strevet også. (vi hadde en heidundrende morsom og koselig sommeravslutningsfest i går)

Dette blir mer som en tale i stående livssituasjon....syns du det er kjedelig kan du jo alltids oppdatere VG og sjekke hva som er siste nytt der.

Jeg har vært sammen med verdens beste mann (i mine øyne) i 1 år 4 måneder og 2 uker. Det er helt ok det. Jeg kan ikke klage akkurat. Jeg vet å sette pris på det også. Ofte tenker jeg at jeg kunne ønske alle andre jeg kjenner hadde en like bra person som nærmeste venn. Måtte mitt ønske komme til virkelighet! Yes, så nå skal vi altså bli samboere da. Det er ikke bare dagene som går fort, men også livets store gjøremål som plutselig står der og ser på deg. Det er rart, litt skremmende, men også litt fint. Og veldig uvirkelig når man skjønner at ingen har lagt opp akkurat hvordan DU skal gjøre det. Det må du finne ut litt sjøl. Mamma har ikke laget utviklingskurven..den lager jeg selv.

Jeg takker høyere makter for alle de fantastiske menneskene jeg har hatt rundt meg og har rundt meg i livet mitt. Det er alfa og omega folkens.

Peace out.

(fra en filosof som stoppet opp og kikket rundt seg en lørdag i juni)

Dere som ikke ble visuelt nevnt her vet hvem dere er.

god helg!

GRATULERER!

Hei hei hei jeg heter treigingen, hei hei hei hva heter du?

Nå er det aaaaltfor lenge siden jeg har blogga. ER klar over det. Når du gikk inn på siden min idag, så tenkte du kanskje håpefullt på et nytt og morsomt innlegg, men du må nok vente noen dager til. Sorry!


Gratulerer med dagen alle sammen!

:)

De (g)lade feriedager

Ja. Så var påsken over oss igjen. Lenge siden jeg har opplevd påsken, siden jeg på denne tiden i fjor pakka sammen snippesken og forberedte meg på Los (rævva) Angeles. JOa, shoppinga skal jeg ikke si noe på, eller hur MJ? ;) Men, anyways. Jeg har tilbrakt påsken delvis i tønsberg, delvis på ei øy uten telt, delvis på Dale (les:nye fevanghytta). Det har vært deilig å føle seg som en langstrakt katt i sola (med masse klær og teppe) både inne og ute til alle døgnets tider. Hvertfall det med langstrakt katt. Blei mye slapp stemning, men jeg må ærlig innrømme at det var akkurat det jeg trengte. Slappe av så greit mye at jeg nesten blei lei av å slappe av. Litt turgåing og litt friluftsliv blei det også og ti - elleve timers søvn hver natt med påfølgende formiddags eller ettermiddagshvil. Jess. Jeg blir ikke flau av å si det en gang. Barnehage er tøft yrke. Sånn ere med den saken.

Nedenom føljer ei bildeserie fra påskens glade/late dager:

Overnatting på Håøya

Elling og Thomas er pakket for EN natt..vi sikra oss litt..

LITT fullt i (ro)båten..men vi er ved godt mot!

phew...

Skjønner ikke hva de mener med at jeg bærer lett..? Det er 4 liter væske i denne sekken assa.

hOnk HOnk

Utsikten er det ikke no å si på

PåååskeeeHer lages det middag på 1040 grader..ca.

God kveldssolstemning med øl og gryterett Her lages det seng av lyng.

Høytlesning fra barnegullkorn-boka.

Deilig vær!!! (og pølsefest)

Dale fra torsdag til søndag!
Gamle gården Dalekåsa, hvor bestemor vokste opp!

Vi rusla litt på søndag etter påskemarsipan og pølser!

Så bærer det av til Marianne i morgen! Hipp hipp!

Sisten du...veeldig morsomt Livvi. (littmorsomtda)

Liv Jorunn tok meg!
Regler:Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv, eller rett og slett noe ingen andre vet. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

Visste dere dette om meg?

1) Jeg tissa på meg på barneskolen og måtte gå hjem og skifte midt på dagen.

2) Jeg klipper øyenbrynene mine. Lang historie.

3) Jeg går med smykker fra nære venner (og kjærste) og føler på orntlig at det gir meg flaks og lykke. Eks før store prøver, foreldresamtaler o.l

4) Jeg har klina med en fyr som viste seg å være lett tilbakestående.

5) Jeg ser i papiret når jeg har snytt meg..men det er bare for å se om jeg har bakterier i snørret (dreven barnehagearbeider)...eller bare rar og ekkel. You decide.

6) Noen ganger er jeg stilmessig skapfjortis og faller for rosa klær og søte topper..som er waaay forbi søtt på meg.

Jeg sender til:

Linda Tabita - Hanne Cecilie - Randi - Eirin - Rita ...hmm har ikke flere sende til.

Jeg er RASENDE!

NÅ ER DET NOK!!!!
Jeg er drittlei av å gå som et anspent offer rundt i Oslos gater. Du MÅ faktisk være skjerpa, ergo du må gå rundt å være redd som bare det. Jeg har gått aleine to kvelder på rad. Da snakker vi om et åar hundre meter omtrent. For vi jenter her i Oslo må jo planlegge hele kvelden i forhold til åssen vi skal komme oss hjem, hvem som kan følge oss osv. Det er faktisk helt vanlig at gutter vi kjenner/bekjente må følge oss hjem kun for å følge oss hjem. Det føles dritfarlig å gå i byen om dagen. Bare det er mørkt så går jeg og tenker at en farlig mann kan dukke opp hvor som helst. Bak hver en bil, i hvert et portrom og bak hvert et tre. Det er helt sinnsykt!!!!!!! Jeg gikk hjem i går 00.15. Jeg skulle IKKE langt, og tok mine forholdsregler: Bare i opplyste gater, helst ytterst på fortauet sånn at jeg er synlig for bilister. Alt dette samtidig som jeg går og klamrer meg fast i nøkkelknippet mitt som jeg tenker jeg kan stikke noen med samtidig som jeg drar ut splinten av overfallsalarmen. Så går jeg og tenker...Overfallsalarm. Pøh. Alle vil vel tro det er en bilalarm eller noe. Lyden er GRUSOM og gjennomtrengende. Men hva hjelper det å ringe til noen? De vet hvor du er, men kommer garantert for seint.

HØR HER VOLDTEKTSMANN!!!!!!! STAPP TISSEN NED I BUKSA DI OG TENK PÅ HVILKEN LIVSLANG SMERTE OG TRAUME DU PÅFØRER ANDRE MENNESKER FORDI DU HAR PROBLEMER. OPPSØK HJELP.

Jeg mener det ass. Jeg blir forbanna. Så går vi jenter rundt da og snakker om dette og er redde som små kjøttmeiser. Møkka. Jeg har aldri vært spesielt redd for å gå hjem, men nå er det relativt farlig og man vet aldri hvem det rammer. Jeg er hundre ganger mer redd i OSLO enn jeg var i Rio de Janeiro.... its the truth.

Politiet går ut med råd til oss om hvordan vi burde oppføre oss og i går hørte jeg at det var gjort en undersøkelse på hva som gjør deg til et offer. Du skal IKKE: Hviske, klore/bite/slåss/skrike eller prøve å rømme. Nå tviler jeg på at jeg hadde hvisket...MEN JEG HADDE SLÅSS OG SKREKET.

Så står jeg opp i dag etter en natts søvn i min trygge seng...
Så sjekker jeg morgenavisa.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1684010.ece

Jeg sier..NÅ er det nok.

Aftenbrev fra Jack Sparrow

Jepp. Dagene mine flyyyyr av sted og jeg har altfor fullt program. Dette resulterer i lite blogging. Møter meg her og lesing meg der. Her er Agnetha alias Jack Sparrow. I morra er det karneval i barnehagen og jeg har tenkt å skremme livskiten ut av unga. Neeiida.
Og til slutt en liten godbit...
Hørt på gata i Oslo (sann historie):

- Halla hooreer! (en jente rundt 16 år)
- Dua? Bitch! (gjeng med jenter rundt 16 år)
(samtalen følges av en kjærlig omfavnelse full av klemz og suz...)

HVA SKJER MED VERDEN? HÆ?
Natta.



KoZ fra Mr. Sparrow.