Pensjonisten

Legg til et abonnement på "Det beste", et spesielt nært forhold til Bjøro Håland og trekk fra min stramme hud i fjeset og min forholdsvis unge kropp, så har du en pensjonist. Jeg er som en pensjonist. For tiden trives jeg uten spenning, uten noen form for kjærste eller flørt, uten jetset liv. Jeg er dritkjedelig. Det er akkurat som om jeg trenger lang tid på å lade meg opp etter 17 år på skole i strekk. Jeg nyter riktignok å jobbe, tjene mine egne penger som er mine og ikke lånte.

Det er rart hvordan jeg får dagene til å gå. Jeg er på jobb, somler fælt etter jobb med diverse småtteri. Middag. Plutselig så er det en telefonsamtale og noe gøy på tv. Så prater jeg skit med mamma. Før jeg vet ordet av det er det på tide med kvelds. Sånn går nu dagan. Det verste er at jeg ikke får lagt meg tidlig en gang. Dette finner jeg svært merkelig. Hvordan kan sosiale og venneavhengige meg ha en sånn hverdag?? Kan du svare meg på det? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg trives med å ha meg selv å ta hensyn til akkurat nå. Det er deilig og uforpliktende. Jeg har faktisk ikke hatt en eneste av mine nære venner rundt meg til daglig på flere måneder. Heldigvis kan jeg besøke en del av dem, og noen besøker meg. Det som kommer til å skje er at livet mitt kommer til å svinge i en kraftig oppoverkurve når jeg står på Gardermoen 15. mars og skjelver i knærna og i underleppa. Overgangen blir ekstrem. Rett fra å være pensjonist til å bli litt fjortis på kun noen timer. Allerede nå prøver jeg å forberede meg, men det er ikke lett.

Så jeg lager meg heller en skive med leverpostei og bostonagurk som jeg kan kose meg med.