"Lykke til da!"

Etter å ha vært i bursdag med masse kjentfolk, og blitt ønsket lykke til - for vi sees nok ikke før dere har blitt foreldre - er jeg: sjokket, forundret, glad, redd og fylt med en slags lillejulaften-følelse. Forventningens følelse. I dag er det 1 måned og 1 dag til termin. Det er bare helt vanvittig. Noen uker til, så venter jeg så hardt som jeg aldri før har ventet på noe.. Man kan ikke forberede seg fullt ut på det å få barn, såpass har jeg skjønt. Så får jeg slå meg til ro med at jeg ikke er første kvinne som skal ut i ilden. Som en venninne sa: "Du kommer jo ut av det hele med armer og bein i behold". Det er ikke lett å få plass til tanker om annet om dagen, bortsett fra jobb, da. Og det er nesten litt befriende på en merkelig måte - tenke på jobben - og ikke baaare på baby, gulp, våkenetter, novembermørke med barneskrik, amming, mammarollen og hormoner.

Lykke til, da til meg selv, lykke til!