Høstvibbær

Oslohimmelen er lyseblå og rosa utenfor vinduet mitt. Bussene går i fast trafikk og cafelivet er på sitt mest torsdagsmyldrende. Dette er dagen for å gå ut med studenter og studiner, ta en øl eller fler, kaffe eller fler osv. Det har også vært dagen for å kjenne gode lukter i Oslo by (faktisk). Det lukter bråtabrann, epler og høst. Utrolig deilig denne første høstluften (som selvfølgelig kom som julekvelden på kjerringa). Sykle til og fra jobb og faktisk ha litt rød nese når man kommer fram. Det er herlig og godt!

Det har gått noen uker siden sist jeg blogget pga internett. Jeg har lånt en pc nå og benytter derfor sjansen, selv om det ikke er så lett å blogge på "kommando". Det har jo vært minst 20 ideer til hva jeg kan blogge om, men man må ta det når ideen er fersk. Derfor har det lett for å bli litt "hva driver jeg med om dagen"-type blogging når jeg først setter meg ned. Nok om DET.

Høsten har kommet for å bli, selv om sola fortsatt varmer. Jeg har jobbet i Eilert Sundt Studentbarnehage i over en måned og begynner å få dreisen på saker og ting. Allerede har jeg oppnådd flere mål jeg satte meg. Det er ingenting som slår følelsen av å oppnå noe man har satt seg som mål. Mitt første mål var at barna på avdelinga mi skulle slutte å være skrikende, knallrøde, livredde unger og heller bli glade barn som lekte med hverandre. Og, ja, jeg er godt igang assa. Ikke verst! Godt å oppdage at man har noe å komme med!

Jeg vil herved drepe enhver myte om at Oslo er upersonlig.(for de som kjenner noen) Det er bare kjempe å bo i en by hvor man finner så mange rare kafeer og restauranter og nasjonaliteter. Jeg er mer redd om kvelden, men hvem ville ikke vært det når det er tre eller ti SINNSYKE mannfolk i denne byen som går rundt og ødelegger for alle jenter som skal gå hjem med å være PREMIEidioter (jfr. voldtekter i sommer). Forhåpentligvis frister ikke den type forbrytelse like mye når skrukken får litterann kjølig og crispy høstluft på seg. (ok, den var drøy, men nødvendig). seriøst lissom.

Jeg har hatt masse foreldresamtaler og noen medarbeidersamtaler + møte. Det er rart å "være voksen" når man er ung. Men overraskende lett også.

Dagen min har vart helt til nå på jobb, med personalmøte etter jobb. Nå skal jeg bare lage litt månedsplan og et skriv til foreldre før jeg kanskje ser litt på tv. Hverdagen forandrer seg med 100% fast stilling som avdelingsleder. Og det var selvfølgelig HELT annerledes enn jeg trudde det skulle være. LITT lettere. Utfordrende hver dag. Personalgruppen i den 6-avdelings barnehagen er fantastisk og skal ha mye av æren. Kanke klage på lønna heller. Det er ikke ofte jeg har hatt saltpølse, gulost OG brunost samtidig i kjøleskapet, ferr å si det sånn.

Neste månedslønn må vel blant annet gå til termodress. Jeg vil ha en som er rosa. Det må da finnes noe annet enn tradisjonell rød og blå? Kanskje jeg får sjekke neste nytt og nyttig katalog.

A.

Liten notis

Jeg har altså flytta inn i mitt krypinn i Oslo, og bodd der en uke. Jeg har jobbet en uke også. I starten var jeg helt lost og følte ingen tilhørighet her i det hele tatt. Det hjalp å ha en jobb å gå til. Jeg har masse å blogge om, men internett er ikke oppe på pc'en min enda..utrolig irriterende for jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke får det til! Alt skal liksom være i orden. Det er det jeg hater med elektriske artikler. De bare klikker og så skjønner man ikke hvorfor. Ulogisk. Oppvaskmaskinen er full og har også klikka. Da er det bare to ting å gjøre. Sette seg tilbake og vente til den har tenkt til å virke. Vaske opp en og en kniv for å få smurt smør på brødskiva.

Jeg kommer sterkere tilbake når jeg har fått nett opp på min egen maskin. Anywhoo.
Her er det forresten GØRvarmt. Inne og ute. Overalt. Jeg har fått nytt mellomnavn. Svetteguri.

God lørdag.

Bil. merk lykkelig

Nå har jeg gått å brygga på en blogg i noen dager. Tenkt på ulike formuleringer og ordlegginger. Her kommern.

Hvorfor er vi, eller jeg så redd for å si at vi er lykkelige? Dette har jeg tenkt litt på. Jeg har kommet fram til at det må være fordi at hvis man er lykkelig så er man aldri sur, aldri lei, aldri sint, aldri slem, aldri irritert, aldri i tvil om noenting. Det er tydeligvis dette bildet jeg har av tilstanden "lykkelig". Da kan man spørre seg. HÆ?! Hvorfor det? Folk er jo lykkelig gift, eller er lykkelig i sine karrierevalg, men du møter aldri ett menneske som ikke er i noen av de ovenfornevnte humørene. Det å være lykkelig er vel kanskje at man har det veldig bra akkurat nå, og at irritasjonene, det dårlige humøret osv liksom er der, men ikke spiller så stor rolle hele tida?



Ta meg for eksempel. Jobber hver dag hele sommern (utenom helg), gruer meg som en gris til å begynne i ny jobb (OG gleder meg da), er litt sur og tverr av diverse grunner nå og da... men vet du hva jeg har tenkt på i det siste? Jeg føler meg lykkelig. Jeg føler at alt i alt så har jeg det så bra at jeg kan si at jeg er lykkelig. Når man tenker litt på det..ja, så føler man seg meget priviligert for å si det mildt. Det er så mange ulykkelige mennesker i verden. Det er kanskje også noe av grunnen til at jeg føler meg lykkelig. Jeg har alt man kan tenke seg av materielle og personlige/sjelelige goder. Nå har jeg derfor bestemt meg for å være lykkelig inntil videre, på ubestemt tid. Greit det, så får jeg bare minne meg selv på det når jeg er som sintest. Eller leiest.

SOMMER HELE ÅÅREEE (takk Gaute..takk skarru ha)

Siden sist har jeg vært på Sunnmøre hos Marianne. Bodd i Sjøbuda der oppe og sovet i verdens enkleste og definitivt beste seng. Sov som en stein. Det var deilig det! Godt å gjenforenes med jentene og konstatere at alt er som før. Vi krangler om hvem som egentlig skulle ha pølser, og hvem som egentlig skulle ha grillspyd...men alt i alt koser vi oss jo. Bader i stiv kuling og regn for eksempel. Jeg holder fortsatt på kommentaren "hvis dere spør en gang til blir jeg ikke med".
Brrr.

Er så lekker atte!

Jeg kjenner linselusa på gangen for å si det sånn.

Brum brum sier Thomas firma"bil".

ÅSSÅ SÅ MORRO!!! HÆ!?!

Jeg sier som Gaute Ormåsen: "Sommærn æ bæst, sommær hele åree!"

(ps. SLUTT å spille den sangen P4)

Her ser vi på perleradene, og overser skriften på t-skjorta til Thomas.

Fortsatt god sommer folkens!

Jeg skal bare...

Nå om dagen er jeg verdens verste blogger. Jeg er klar over det. Hver dag tenker jeg på ulike tema jeg kunne tatt opp. Temaene blir vurdert og nedvurdert. Det er mye jeg kunne blogget om, men det er travelt om dagen. Jeg jobber hver dag hele sommern (jada, utenom helg, takk og lov...og den ene fredagen jeg skal være på sjøbua hos Marianne *shubidua*) er vertinne/kjærste for Elling som bor her litt, nå har han bodd her en uke og driver og maler huset til bestemor. Da blir det liten tid til å sitte foran pc'en. Så enkelt er det bare.

Jeg har oppdaget voksensommern. Den er noe ganske annet enn det jeg tidligere har kjent til, og jeg ville jugd om jeg sa det var akkurat like gøy. Jeg trøster meg med at det bare er litt kjipt inntil jeg venner meg til det (les: glemmer hvor godt jeg hadde det). Når du er student fylles tidligsommer opp av en herrlig følelse over at man har tatt eksamen, og skal ha SKOLEFRI. Selv om jeg har jobbet om sommeren de siste 4 åra eller hva det er, så er det SKOLEFRI. Skolefri er magisk. Ingen mørk sky over deg fordi du burde ditt eller burde datt. Ikke noe gruppearbeid på søndager. Hjem å møte alle venner som du ikke har sett på lenge!

Nei, nå ere annerledes. Jeg er hjemme og har jobba i over ett år. OK, ja, jeg veit du tenker at jeg reiste i 2 måneder og da hadde jeg jo fri!??? Stemmer det, men det var noe annet. Den klassiske sommerferien er adskilt fra sånt. Jeg skakke klage må du tru, for jeg har det bra! Det er bare det at sommerferien er annerledes. Som så mye annet her i livet så blir ting annerledes enn du har tenkt, men ikke nødvendigvis dårligere. Det er visdomsordet mitt for i år. Det er så sant! Jeg vet nå at man kan ikke forutse hvordan ting blir, samma hvor mye tid hjerne og sjel prøver å forberede oss på ting, så blir det bare annerledes.

Avslutter med å fortelle at jeg nå har fått meg ny adresse: Oslo. Tak over hodet er i boks og jobben venter på meg sammen med ny Rammeplan for barnehager og 12 unger som aldri har møtt meg før. Jeg sier "til høsten"...vel..det er bare drøye fire uker til høsten for min del. (jeg dropper oi, som tida flyr-kommentaren i dag, men dere tenkte det nok).

God helg alle ihop!

Her er bare et morsomt bilde av pappa som er for lav til å stå på bakken og vaske taket på bilen.

Grådigheten seirer.

Okei. Det er igjen fastslått. Odd Børrezen hater måker som "skal ha skal haaa", men kanskje vi mennesker skal feie for vår egne griske dør før vi hakker løs på måkene. Tro meg. Jeg var på Tønsbergdagen (kombinert med matfestival) og så alle de GÆRNE folka som kretset rundt gratis smaksprøver på brød, bolle, kylling, potetsalat, smiley-pomfritt og vann fra springen (VANN!!) som om de aldri hadde sett mat. Små plastikskåler og gafler florerte på Tønsberg torv denne varme torsdagen, hvor alle sørget for å kapre enda en ekstra skål med to gratis pomfritt-biter. Jeg sier det igjen ass..skal ha skal ha...Vi elsker gratis ting. Det er nok en gang slått fast. En spring som var montert opp på torvet med vann fra offentlig toalett og GRATIS flasker til å fylle opp så mye du ville. Over 3000 flasker gikk unna som hakka møkk, og plutselig blei det tomt gitt....

Jeg henviser i denne sammenheng også til www.gjerrigknark.com hvor man kan surfe seg gjennom gratis vareprøver på parfyme, papir og truser... gratis er gøy. Sånn har det blitt!

Personlig løp jeg rundt og smakte på diverse mat og godsaker på Tønsbergdagen, på rommet mitt ligger en oppfyllbar vannflaske med gammelt vann fra Tønsbergdagen og jeg sitter i skrivende stund og venter på en tre-fire forsendelser med prøver på ark fra England og krem fra Frankrike fra gjerrigknark.com. Jeg innrømmer gjerne og det syns jeg du og ska gjørra.

Kliss klass prinser og sånn på en rosa sky

Jeg møtte han på en fest, og nei, han så ikke ut som en frosk, men han var uaktuell. Akkurat da. Så plutselig blei han veldig aktuell. Det begynte med kiling i magen og fortsatte med hundrevis av sommerfugler. Nå er han lissom klippen. Uten å være for klissete. Det skjer når du minst venter det heter det. Jaggu er det nok et ordtak som stemmer gitt. Kanskje det egentlig skulle vært, det skjer når du minst ønsker det. Er du ABSOLUTT ikke på jakt, så kan det fort skje ting.

Jeg har bodd i kollektiv med tre andre single jenter i to år. Vi var single og nøt det en del, hata det en del. Når vi hata det som verst virket det som om det aldri skulle skje noe, og at vi var ment til å jobbe frivillig i suppekjøkken og være barnevakt for venninners unger etterhvert. Så flytta vi fra hverandre. Rita skulle ikke ha kjærste, hadde ikke tid. Linda skulle ikke ha kjærste, det var så mye greier og Marianne og jeg skulle ikke ha kjærste fordi vi skulle ut og reise. I løpet av året etter fikk tre av oss kjærste. Jeg prøvde å utsette det i det lengste pga av reisen. Utsatte det helt til rett før jeg skulle dra. Like greit å være ung og dum ikke sant!?.... det sa vel bare pang og så satt den i sikringsboksen for oss begge.

Som et lite sidenotat til Mariannes blogg www.marianneslund.blogspot.com kan jeg si at jeg ikke tør annet enn å leve i nuet. Skulle jeg fulgt i mammas fotspor hadde jeg vært smelt på og sitti med hus og lån, gulp og bæsjebleier opp til strupen. Nei, jeg må bare ta livet her og nå jeg. Jeg begynner å jobbe i august riktignok, og føler at det er litt voksentilværelse i seg selv. Inntil videre må jeg ta det litt som det kommer..lism. Resten får vente til jeg kommer dit.

Dette var en lang og fjasete presentasjon av det enkle faktum at jeg er sammen med en som heter Elling (jeg veit, stilig navn) og at han ser sånn ut:




Elling liker: fotball, milkshake på Mc'en, dundersalt, pølser, fotball, liverpool, golf på x-box med gutta, henge med gutta, grønt, brunt, grått og beige tøy, shopping("men jeg er IKKE homo"), lese avisa, er litt godterivrak og liker forhåpentligvis meg. Joda, jeg vet han liker meg.







Jess, jeg regner ikke med at jeg kan si at jeg vil ha meg frabedt sleivspark fra folk med dette innlegget. I og med at det er en eneste stor klisje. Det måtte gjøres. Siden Elling sa, du kan jo blogge om meg, det ER en stund siden du har blogga nå, ja, så blei det sånn. Selv om han tøffa seg og fikk meg til å se ut som kontrollfrik tidligere ikveld...sånn er det med gutter ass.