Å kjæra nån.

Vente. vente. spise. vente.

Nå er det nesten sånn at jeg ringer jobb og hører om de trenger avlastning et par timer om dagen,
for dette hjemmelivet er jeg nå offisielt LEI AV.
Føler at jeg kaster bensin på bålet og roter rundt i maurtua med en pinne når jeg sier det..
Men jeg blir bare gærn av det. Jeg er så mye mer fornøyd med meg selv når jeg har gjort noe nytte, enn å ha bretta klær og gått rundt kvartalet.
Det er mange som har det sånn, noen har valgt det, andre ikke. Men jeg, jeg blir gal!!!!

Det er dessuten ingen andre som har fri - så jeg blir jo helt einstøing oppi hodet.
Når stakkars mannen kommer hjem fra jobb vil jeg ha fest og kalas,
morro og underholdning. Da er han naturlig nok sliten.

Det er ikke mer å fikse her hjemme, julekorta er produsert, pepperkaker m.m. er laget og jeg har begynt på julegavene. Samtidig kjenner jeg at kroppen min ber meg om å ta det med ro. Og DET LIKER JEG IKKE! Jeg gleder meg til jeg kan dra på trening, gå lange turer i skogen uten frykt for at vannet kan gå, til shoppingkondisen tillater mer enn en times handling...


Men, når alt dette er sagt.. så vet jeg hva jeg burde gjøre.
Sette meg ned, slappe av og kose meg og være takknemmelig for det fantastiske livet jeg har.
Og det gjør jeg da også, men man har da lov å bli litt sint!?

Her er meg om dagen. Ordne, styre, fikse. Jeg må ha alt i orden! Bygger rede?

I går bakte jeg pepperkaker, synes det er så godt, så måtte være sikker på at jeg fikk gjort det. I dag har jeg laget troika-konfekt (som jeg aldri har laget før, men tror det blir godt!) og sprøstekte appelsinskiver med sjokolade er på vei. Ellers så prøver jeg å gi kroppen litt tid til å slappe av før to blir til tre. Det er ikke godt å vite hva den nye sjefen i huset tenker om saker og ting.

Ellers må jeg bare si at Bama har nådd målet sitt hvis poenget med den nye reklamen var å få folk til å fnise flaut...

Reklamen er bare såå pinlig!

31.oktober

Søndagstur i høsten

med blader i gull og bronse
kanelbolle og kaffe
lukt av hav og sjø
varme jakker
varme hjerter

"Lykke til da!"

Etter å ha vært i bursdag med masse kjentfolk, og blitt ønsket lykke til - for vi sees nok ikke før dere har blitt foreldre - er jeg: sjokket, forundret, glad, redd og fylt med en slags lillejulaften-følelse. Forventningens følelse. I dag er det 1 måned og 1 dag til termin. Det er bare helt vanvittig. Noen uker til, så venter jeg så hardt som jeg aldri før har ventet på noe.. Man kan ikke forberede seg fullt ut på det å få barn, såpass har jeg skjønt. Så får jeg slå meg til ro med at jeg ikke er første kvinne som skal ut i ilden. Som en venninne sa: "Du kommer jo ut av det hele med armer og bein i behold". Det er ikke lett å få plass til tanker om annet om dagen, bortsett fra jobb, da. Og det er nesten litt befriende på en merkelig måte - tenke på jobben - og ikke baaare på baby, gulp, våkenetter, novembermørke med barneskrik, amming, mammarollen og hormoner.

Lykke til, da til meg selv, lykke til!

Nytt i kjøkkenhylla

Jeg er en av de få (?) som faktisk tar i bruk de kokebøkene jeg har ganske ofte. Det har seg sånn at når vi er flinke, så handler vi en gang i uka, og da må en ukes meny planlegges. Her kommer kokebøkene inn. Blir ganske lei av den samme maten om og om igjen, men mye går jo igjen selv om jeg bruker litteratur. I dag fant jeg en kokebok jeg tror jeg kommer til å bruke mye!

http://www.dagbladet.no/2010/06/14/kultur/litteratur/bok/litteraturanmeldelser/bokanmeldelser_fra_dagbladet/12091801/

Den er kjempefin, fyldig og lett å forstå. Dessuten er det mye vanlige ingredienser her!
Ikke nok med det, men jeg kjøpte den for 199 kr, og den har kostet 400!

Ellers vil jeg anbefale "Tazte priv" med Bård og Harald på P3. Man kan høre en del klipp på youtube.com.

Søk for eksempel på "Tazte Priv - en halv meter mindre over bakken"
Jeg ler meg SKAKK!!!

Oh baby baby!

Jeg tenker nesten bare på en ting for tida.
Baby. Fødsel. Våkenetter.
Jeg har aldri gjort dette før, og det er vel derfor jeg blir stressa.
Jeg er større enn på bildet nå, men det går greit fortsatt.

Jobber som vanlig og lever som vanlig, bortsett fra at jeg ikke jogger så mye og sånn. Det har blitt dårlig med trening, gitt. Og blogging. Det er vel så mange tanker, at det blir vanskelig å blogge litt bare... Nå har jeg ca. 4 uker igjen på jobb før permisjon. Det er helt uvirkelig og umulig å forstå at det er sant! At jeg kommer til å få bruk for gulpekluter, ammeinnlegg og barnevogn... helt merkelig.


Men jeg er enspora, så når jeg lurer på om det er noe mer jeg skal blogge om, så kommer jeg ikke på noe mer. Bortsett fra at jeg elsker høst, og at det gjerne måtte stoppet slik det er nå. Friskt men ikke for kaldt, mørkere men ikke nattesvart fra klokka 15.oo..

hilsen snart mamma.

Åh..! Facebook har skylda!

Ikke et eneste blogginnlegg siden juni. For dårlig altså, men jeg er tilbake på Facebook. Det er der det ligger..derfor har jeg helt oversett bloggen min i det siste. Dessuten, blogge i sommerferien? Ikke min stil. Jeg har ikke noe å fortelle om akkurat nå engang.. Jobben er i gang, høsten kommer snikende, jeg har ny kropp (les:6 måneder på vei) og tja...ellers lite å melde. Prøver å bruke dagene mer ute enn inne, og det er vel bra??

Jeg er glad VM og Tour er over, men nå har jo tippeligaen tatt over... GI MEG BROTHERS AND SISTERS FOR SVARTE!! Jeg syns at tv2, som har midler til å sende både sport OG andre ting kunne delt opp i to kanaler. De som ville se sporten kunne se den, og så kunne alle vi andre se på noe annet på tv2, eller tv2 zebra. Er det så vanskelig? Det er ikke det veit du.