February 27, 2006

I'm leaving on a plane


I dag er det mandag, folkens. Jeg har to søndager igjen i Norge før sommern. Antakelig er ikke det like sjukt for dere som for meg, men denne bloggen handler ikke om dere. Har dere først kommet inn på pikerommet, vet dere jo hvem som snakker først. Stemmer. Det er meg. Altså... to lusne uker igjen i dette landet før jeg stikker avsted med sekken på ryggen. Jeg har bodd hjemme i snart 9 mnd. På pikerommet, du veit, det lille rommet innafor kjøkkenet som det ikke er plass til stort mer enn én pike og halvparten av hennes ting. Jeg har hørt på tygging av knekkebrød klokka 06.15 , åpning av skuffer og steking av grandiosa klokka 03.00 i mange måneder. Rart hva man blir vant til også. Reisen er et faktum, og jeg kommer til å få folkehøgskolefølelsen. En skrekkblandet fryd som får meg til å tenke KJØR MEG HJEM, men dette er spennende. En følelse som gjør meg lettere lattermild og noe frynsete i kantene. Det er kort mellom gledes- og mamma jeg er redd-tårene. Det skal bli bra da. Det skal det. Ferie er et ukjent ord for meg nesten. Syns jeg har fortjent det. Onsdag 15 mars står jeg og Marianne med beina sånn halvveis godt planta på Sør-Amerikansk jord klokka 08.00 om morgenen. Lett å forestille seg? Niks. Men, sand mellom tærne er idag bare 15 dager unna. Djeez.

1 comment:

Anonymous said...

Huttemegtu!