Ja, så har det seg sånn at etter en relativt travel periode på jobb og en uke med forkjølelse kom febern som julekvelden på kjerringa. Jeg satt med hue inn i peisen og syns da at temperaturen var akkurat passelig comfy. Og hva sa du var unormalt med det? Jeg har altså gått med feber av og på siden fredag og tenkt at, næmmen, jeg er ikke helt som jeg pleier å værra.. noe som ikke stemmer. I går klarte jeg ikke å være på jobb dagen ut, og måtte gå hjem. Denne hjemturen tok like lang tid som man bruker med omvendte sjumilsstøvler. Kortpusta og "småuggen" (les: helt på feberkjøret) gikk jeg og kjøpte mitt aller første termometer. Dro hjem for å sjekke ståa.
Asså- du kan si det sånn at jeg blei ganske sjokka da jeg leste 39,6 på måleren. Dette hadde jeg vært på jobb med? Noen
ganger er det kanskje greit å kjenne litt på kroppens signaler og kanskje ta dem litt på alvor..? Det endte med at jeg etter nok en natt med feber dro til legen idag.
Jeg ligner på han her nå når jeg er syk. vi har like fyldige lepper og jeg har også like fyldig hår og roser i kinna og opptegna øyebryn. Det er bivirkninger av lungebetennelsen.
Jeg er sykemeldt.
Det er noe jeg aldri har vært - og nesten hadde sett for meg at jeg heller aldri trengte å bli. Sjukdom kan jeg gjørra unna i hæljene- har jeg tenkt.
Joda, så nå blir det ikke noe jobb før neste onsdag igjen. Jeg blir litt stressa av det, selv om jeg veit at det hjelper da så innmari lite.. Må vel bare venne meg til tanken. Jeg kjenner jo at jeg trenger å bli frisk, det er ikke det - korpusta som en 90-åring, hodepine, pustebesvær og må ligge med et lass av puter under hodet. Jøssameg. Jeg er ikke helt som jeg pleier.
Det morsomme med det er at selv om jeg har lest på helsenett.no at dette ikke er smittsomt, må du ikke tro at eksamensvennene mine tør å besøke meg. Jeg tør nesten ikke få besøk av dem heller, en liten snørrklatt eller hodepine er vel nok til å gi meg all skyld. Har lenka meg til tv'en og syns det er på tide at to avhengighetsskapende program (på forskjellige måter for forskjellige folk) viker fra skjermen: Fotball. Hotel Cæsar. Jeg syns nesten alltid det er en av delene på tv. Jeg er ikke interessert. Nei takk.
Nå vet jeg med sikkerhet at pappa ville sagt (han sitter faktisk i bahodet mitt og sier det) "det er ingen som tvinger deg til å se på tv!"
kan godt hende jeg blogger mer i disse sykemeldingsdager.
peace.
