January 31, 2006

Primitive homo sapiens


Glem Audi A4, tomannsbolig på Majorstuen, gourmetmat på Bølgen og Moi eller diktkveld på Blå.. Vi er enklere enn som så.

Jeg har mange, mange ganger tenkt på hvor primitive vi mennesker er. Det er enkelte fakter hos vår rase som får meg til å reagere spesielt. Det være seg klapping, kyssing, spising, soving og omgang med små barn. Klapping..hvor kommer det fra? Hvem slo hendene sammen av begeistring for første gang? Det er i alle fall veldig lenge siden. Nå er det vel ingen som tenker på det. Vi ser et teaterstykke eller en konsert og klapper som i refleks. Det hender til og med at vi ser noe flott og fantastisk på tv og holder på å klappe, men tar oss selv i det. Det er en automatisk begeistringsmanøver. Når det gjelder kyssing skal jeg ikke si så mye om det - men hallo!? Jeg liker deg = leppene mot hverandre? Rart..de samme spørsmålene kommer igjen opp. Når? Hvem?

Mennesker spiser for å kose seg, men mest for å overleve. Det skinner igjennom ganske greit. Spesielt på små barn selvfølgelig. HvIS IKKE JEG FÅR MAT NÅ SÅ KLIKKER JEG. Rester av den der har jeg i meg enda..som mange andre. Når vi blir sultne nok kan vi bli ganske desperate. Noen glefser og smatter passelig primitivt når de spiser, personlig syns jeg dette det det verste som fins å høre på. Hvis vi ikke får mat rumler magen, "nå spiser du, kroppen din trenger mat", hvis vi ikke sover er det ikke vanskelig å merke det på kroppen. Den sier ifra med en gang den.

De åpenbare primitive behovene er jo greit nok (toalett..don't even go there). Sånn er vi laga lissom. Det som er enda mer interessant er den måten vi snakker til små barn på. Enten vi er flere sammen eller bare mor/far og barn alene. Vi duller og dikker og prater med en lys og fager stemme. Så sperrer vi opp øynene og rister litt på hodet, mens vi trøkker ansiktet opp i ungens. Denne kommunikasjonen er primitiv. Har du prøvd å snakke med vanlig stemme til en baby før? "Hei du, åssen har du det da?"..det blir rart, i motsetning til "Heeeiiii duuu, åssen har DUU det daaa-aa?". MYE bedre.. Det er vitenskapelig bevist at det er sånn spebarn forstår oss best. Små babyer ser ikke så langt, derfor ansiktet trykt opp i ansiktet deres og de reagerer på lyse stemmer/lyder og rolige bevegelser. Vi mennesker er uforbederlige dikkedarier med våre små. Det er bare da det er akseptert at menn sitter og rister på hodet og snakker med lys stemme om følelser. Ellers ville de blitt beskyldt for å være en gren av homo sapiensrasen, som vi kaller homo fil. Nok om det.

Til slutt vil jeg nevne noe som slo meg i lunsjen idag. Jeg så en giraff spise på et kjevebein på Discovery her om dagen. Den tunga var så lang og rar. I lunsjen idag begynte vi å spørre Ali (tidligere omtalt somalier) om han greide å lage sånn "u" med tunga. Etter litt prøving skjønte han hva vi mente. DET som jeg ble opptatt av var mer disse 5 damene som satt rundt bordet med tunga ut av munnen "sånn..ukkø sant"... tunga er RAR. Hallo!! En slask mitt i trynet. Hun ene jeg jobber med har alltid noe fakta å by på. Hun kunne fortelle at tunga aldri er helt i ro. Den er alltid i bevegelse.

Hun fortalte meg også at menneskets gener er 98,8 % like med apenes.

Takk for i dag.

January 26, 2006

Agnetha Larsdottir


Min far heter Lars. Han er like høy som mamma, men påstår han er høyere.

Han påstår mye rart. At mamma er den som alltid har hengt etter han og at han ikke skjønte no av det greine der, som han sier. Pappa har lært meg mye rart. Han har lært meg at hvis man tar på blomstene, så blir de flaue, så det må man ikke gjøre! Det funka på meg, for det verste jeg visste da jeg var liten var å bli flau. Pappa er et arbeidsjern, workoholic, en jetsetmann som veit å sette pris på en tur i skævven. Han sitter nesten aldri stille, han jobber i flere jobber, brøyter snø for kommunen, jobber i Omega Engineering(.com), men har for ikke lenge siden tatt seg agronomutdannelse. Han vil bli bonde. Han er litt bonde på si, med gården til mammas side av famillien, Dalekåsa. Der drivern litt å ordner med traktorn sin. Nå om vintern står den her hjemme, og i forigårs tok han traktoren til jobb...akkurat DET tror jeg ikke han syns var så moro. Pappa sitter stille noen ganger, hvis det er westernfilm på tv, da er det cola, peanøtter og kokesjokolade. Pappa ønsker seg vingård i Portugal.

Hvis pappa hadde vært artist, noe jeg vanskelig kan se for meg, da hadde han vært som Jonas Fjeld, sunget om de enkle, men allikevel vanskelige ting, på en lett, men mandig måte. Pappa er ikke pysete. Han tar inni ovnen når det brenner. Dessuten tar han på håndtaket på kaminen, når det er dritvarmt. Jeg tror han har et ekstra hudlag.

Lars er litt skeptisk til matprosjekter. Denne uka hadde mamma dristet seg til å lage middag som aldri har vært laget i dette huset før. Da ser du det på ansiktet til pappa når han kommer inn på kjøkkenet. Han værer sånt no. Det syns. Han spiser maten, men understreker at det bare var greit nok. Egentlig tror jeg han er takknemmelig, men det er kanskje en manns jobb å sette ned foten ved falukorv med bacon rundt. Syns han. En ting jeg syns er meget fascinerende er når pappa skal på tur. Hvis han skal på hytta pakker han selv. Hvis han skal på firmatur til Italia (skjer sånn passelig ofte)...så pakker mamma. Hun forteller han i alle fall hva han kan ha på seg i hvilke sammenhenger og hvordan sammensetning av klærne. Jeg er overbevist om at det ALDRI kommer til å slutte å være sånn. De syns det er så greit begge to.

Jeg har alltid vært en pappajente. Jeg er nemlig en jente som liker å vise at jeg kan gjøre såkalte gutteting. Det er digg når jeg må bære tungt sammen med pappa, fordi mamma er for svak. Det skjer ganske ofte. Pappa er en av seks søsken. De var fire gutter og to jenter. Tanta mi forteller meg historier fra de var små, mens pappa rister på hue. Jeg tror på tanta mi jeg. HU forteller nemlig at når de var små, så pleide jentene å være gutter og guttene være jenter når de lekte. Pappa, som heter Lars Reidar, gikk under navnet Lise Reidun. DET ER gøy, det. Det syns ikke pappa. Han syns heller ikke det er moro når hun forteller hvordan han sparte på sitt godteri helt til de andre var ferdige å spise sitt, for så å ta det fram og godte seg i fleisen på søsknene sine. Pappa har forøvrig aldri vært komfortabel med navnet Reidar. Så han heter bare Lars R.

Jeg syns det hadde vært moro hvis han het bare Reidar..her er mora og faren min Randi og Reidar.

Forøvrig vil jeg avslutte med å si at faren min er den beste faren jeg kjenner. Av og til er han altfor snill. Da jeg var liten hendte det jeg syns han var altfor streng også, men sånn skal det vel være. Mamma og pappa gir meg troen på at kjærlighet er mulig, også etter mange mange års ekteskap. De er som fjortiser noen ganger...

Fortell en far nær deg, hvor flott han er du og.

Hilsen dattera.

January 20, 2006

Kong Vinter


Alle snakker om kong vinter om dagen. I alle fall her i Tønsberg. Det er ikke så innmari rart... nå har det snødd hele dagen og hele natten hver dag i flere dager. Det blir en del snø av sånt asså. Da jeg kjørte hjem i går kveld, var det nesten sånn som på bildet. I alle fall der hvor traktorene har samla opp snøen. Byen vår er full av snø! Så innmari opp etter øra full av snø! Det er kjempefint, og plutselig er alle på mystisk vis perlevenner. Alle hjelper alle. Noen er bare sære og måker en liten sti ut fra sin dør, men lar naboen gjøre sitt ved døren rett ved siden av. Mens andre måker opp for flere. I det store og det hele kryr byen av folk med skyffel, spade, snøfreser eller traktor som forsøker å flytte snø til et mer passende sted. Det stedet fins ikke. Mens folk fortsetter å lete etter et passende sted går jeg rundt som en eskimo. Jeg kler på meg så mye jeg kan greie og i det ene øyeblikket syns jeg alt er vakkert, mens i det neste syns jeg hele snøen kan dra sin kos. Det pisker i ansiktet og blåser iskald vind. Men det er vakkert ute.

Jeg jobber sammen med en fra Somalia som kom hutrende inn for å hente seg arbeidstøy i går. Han gned seg godt i det sorte fjeset og rista på krøllene så dråpene føyk. Så oppdaget han meg som stod og smilte. "SNÅ! DET ar alfor myje snå!! Jai fryserr"
Jeg kunne ikke annet enn å le, og si at jeg syns det var fint og koselig, hvorpå han svarte:
"KOSELY??" "SNÅ?" Før han lo og rista lenge og vel på hue.

Jeg avslutter dagens notis med å gi VKT (vestfold kollektivtrafikk) et vennlig klapp på skuldra. Takkskarruha! Snø og såpeglatte veier, men allikkavæl er'u klar med bussen min te rette tia feri med kjetting på, det kallær jæ sørviss!

GO hælj!

January 11, 2006

Working 9 to 5 (2)

Min jobb er å være vaskeriassistent. Mer down to earth og lite givende jobb skal du lete lenge etter. Siden jobben min er så lite omdiskutert i media, tar jeg saken i egne hender. Sånn ser min arbeidsdag ut, selv om du ikke vil vite det, prakker jeg denne informasjonen på deg som tørre julekaker fra i fjor.

07.30 : jeg våkner av vekkerklokka, etter å ha døst til pappas småromstering på kjøkkenet i en halvtime. Senga mi står 4 meter fra komfyren, med en dør i mellom selvfølgelig.

08.00: jeg ser ut som en sliten dame, fordi jeg ikke gidder å fikse meg meget mye før jobb, der jeg går til bussen, eller ut i garasjen for å låne bilen.

08.30: arbeidsdagen min begynner. Jeg går inn, ned i kjelleren, skifter på meg "sykepleiertelt og klovnebukser" og går inn på rommet som heter "rent tøy". Der står det hver dag en ganske stor kurv med vaska undertøy (truser, hoftepanties, trøyer, gigantiske nattkjoler osv) som jeg går rett bort til og starter å brette.

09.30: nå er jeg ferdig med å brette denne kurven med undertøy, og jeg bretter fort, så da kan du tenke deg hvor mye det er..hehe. Da er det bare å gyve løs på en stang som er proppfull av en 50 bluser/bukser og skjørt som har hengt til tørk og brette i vei. Mens jeg bretter plaprer jeg med min kollega Monika (32) om løst og fast, om livet og kjærleiken, om konkurranser på p4 (som vi hører på hver dag).

10.00: det er en halv time til lunsj og jeg er så sulten at jeg kunne begynt å spise på en av oldisenes joggebukser som jeg står og bretter så pent jeg kan.

10.30: jeg har stått på samme sted siden jeg kom, men beveger meg nå bort til stolen der veska mi står. Jeg tar opp matpakka mi som er rugbrød med gulost (nesten alltid) og Monika og jeg går opp i kantina og kjenner med en gang lukten av vafler..og har konkurranse om å skille ut lunsjlukta fra vaffeldunsten. Hver dag. Er det vafler og taco? Vafler og karbonadesmørbrød? Vafler og lun kyllingsalat? I mitt tilfelle, ingen vafler og rugbrød med gulost, takk. Jeg er like stolt hver dag. De andre bruker masse penger og gafler i seg maten, som lukter himmelsk, mens jeg er flink.

10.55: nå må de som røyker ha røyk før lunjsen er ferdig. Jeg går rett ned og bretter. Er altfor kaldt til å holde dem med selskap nå om dagen. Er dette en dag vi har vasket opp små duker står jeg gjerne etter lunsj stille på samme sted og ruller duker i et par timer.

13.00: og vips. så er halvett-røykepausen også ferdig. jeg bretter sengetøy, eller hjelper Monika med å sortere skittent (veldig skittent) privattøy som er fullt av ekle ting og gammalmannsflass som vi kaller det. Det er fælt og ekkelt. Når dette pågår ser sorteringsrommet ut som en snøstorm i alaska. Gid det var så vel, får en vel si.

14.00: takk for idag, Monika, ja, vi sees i morra, hadeee.


Thats it.
På fredag er jeg invitert med på ost og kjeks-kveld hos ei av kollegaene mine. Vi blir seks stykker. Tre damer på 50-60 og to damer på 32 og så meg da. Blir så koselig atte. De er veldig koselige, er kanskje derfor jeg ikke kaster alle trusene og blusene ut av vinduet når det står på som verst.

January 6, 2006

Skuff på skuff


Et dårlig kyss føles som å tro at du skal til å spise en sjokolade, som viser seg å smake ansjos.

January 3, 2006

Åsså 2006 a gitt

Ja, det er 2006, dere! Etter en kjapp titt i dagboka mi, kan jeg melde at jeg ikke har skrevet noenting siden 8. november...det er bare bittelitt som har skjedd siden da lissom. I går var det 14 minus, men jeg hadde ikke brillene på, så for meg så var det jo bare 5 minus. Kulda spiste seg gjennom marg og bein, der jeg gikk i en forholdsvis trang olabukse og jakke ovenfor rumpehøyde. Jeg har bare en ting å si til det..kulde er VONDT!!! Så tenkte jeg.. hva er verst av å fryse og svette. I og med at jeg antakelig skal svette i tre måneder i verden...det verste er å svette, for hvis man er ekstremt varm, så er det lissom bare mulig å kle av seg til nettoen..lengre inn kommer du ikke. Er du kald, kan du alltids kle PÅ deg. Det er fælt å fryse, men å sove i 37 grader er jo søren tute meg ikke mulig heller da. Vintern bringer med seg visse ting på et gamlehjemsvaskeri også. Utrolig møkkete klær...(som følge av for mye ribbe), ville elektriske støt når man tar klær ut av tørketrommelen (da mener jeg av typen som kan lyse vei i mørket.. ÆV!) og desverre dødsfall. Denne julen hadde vi 4. Hva er det med jul og dødsfall? Jeg skal ikke spekulere i det, men tror vinteren tærer på en gammel skrott. Nuvel.

Jeg fikk en forsinka bursdagsgave på nyttårsaften som er G.E.N.I.A.L..!!! Det er en bok med barnesitater om forskjellige ting. Noen er direkte ville...

"Navnet Kristus er ikke så moderne lenger. Det er ikke så mange som heter det nå til dags. Jeg vet bare om en og det er Kristus Sjøgren"
Maria 7 år.

UFFDA.

"I 1905 ble landene delt i to erogene soner, for at vi skulle bli bedre venner. Nordmennene likte ikke å romstere sammen med svenskene. På den annen side er svenskene blitt veldig flinke i ishockey etter at vi dro"
Tinius 8 år.

HEHE.

"Jeg er bestevenn med en innvandrer, men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe.
Samuel 7 år.

NEI, DA SÅ..


"Jeg har sett en svenske en gang. Han hadde veldig store tenner, og så kom han fra Pakistan"
Miriam 8 år.

FLERKULTURELL?

"Bukspyttkjertelen sitter i baken og har som oppgave å sende spyttet oppover"
Krister 7 år.

ÆSJ.

"Det er vondt å få barn fordi damenes slire er tynnere enn den tjukke kroppen til ungen"
Kristin Renate 6 år.

SLIRE???

"Mamma sier at jeg er sjalu på lillebroren min Stian. Det er ikke sant. Det er bare helt vanlig hat"
Ingrid 8 år.

HAHAHA.

"I gamledager var de ikke så bortskjemte. De hadde ikke leker og sofaputer og kjeks. Det de hadde var mer grå ting, som ikke var farlige for naturen"
Haakon 6 år.

SNAKKA MED EN BESTEFAR?

Okei..jeg kunne fortsatt forever liksom. Boka er dritfestlig!!!

God nytt år til alle!