September 14, 2006

Særingen Agnetha

Okei. I går var jeg på kurs. Kurs innebærer ny faglig input, "fri" fra jobben og selvfølgelig lunsj. Selvfølgelig snitter. Selvfølgelig snitter som har gått ut på dato. Masse reker. Masse rødt kjøtt (les:roastbiff). Masse majones. Forny snittene. TA ansvar en eller annen. Jeg gjør det snart sjøl. Okei, ja, så er jeg kanskje litt kresen (!?). Kanskje. Reker og roastbiff... bytt det gjerne ut med gulost og italiensk salat. FOR MIN DEL!

Jeg hadde (såklart) stått opp tidlig og som vanlig smurt meg en trygg og god matpakke. Jeg hadde ikke forventa lunsj servert. To skiver med italiensk salat og en blåbæryoughurt lå i veska. Pluss en banan hvis dagen blei lang. Er ikke vant til å gå på kurs. Matpakke har jeg med meg overalt... jeg ER jo nesten 60 år gammal allerede.

De første timene på forelesning satt jeg og gledet meg til å spise, jeg blei mer og mer sulten. Da det nærmet seg lunsj, sa foreleseren; "Jeg skal gå og ordne mat og så gjør dere denne gruppeoppgaven så lenge." Jeg vet ikke hva jeg så for meg..men det var ikke snitter.

Jeg turte ikke å spise noe av matpakka mi i frykt for å blitt sett på som sær. Her får vi lekre snitter, men jeg skal lissom spise matpakke i steden? Etter å ha sett hva vi fikk servert, latet jeg som om jeg måtte plutselig veldig på do. Jeg gikk med veska mi inn på en bås og spiste en banan. "Den holder vel ei stund" tenkte jeg mens jeg stod der og tenkte på HVOR SYKT DET VAR Å SPISE EN BANAN på en offentlig dass. Seriøst.

Jeg spiste den opp fort og gikk inn i matsalen igjen. Spiste litt av frukten som var satt fram. Da det bare var en snitte igjen, som var med reker, vurderte jeg å si...nei, jeg tåler ikke reker så godt jeg, men slapp av, jeg har fått i meg litt frukt!

Jeg sa ingenting. Så kom det plutselig pizza. Jeg spiste et stykke pizza og satt nervøst for meg selv på enden av bordet. Følte at alle kunne se hva jeg hadde gjort.

SPIST EN BANAN PÅ DASS.

September 7, 2006

Høstvibbær


Oslohimmelen er lyseblå og rosa utenfor vinduet mitt. Bussene går i fast trafikk og cafelivet er på sitt mest torsdagsmyldrende. Dette er dagen for å gå ut med studenter og studiner, ta en øl eller fler, kaffe eller fler osv. Det har også vært dagen for å kjenne gode lukter i Oslo by (faktisk). Det lukter bråtabrann, epler og høst. Utrolig deilig denne første høstluften (som selvfølgelig kom som julekvelden på kjerringa). Sykle til og fra jobb og faktisk ha litt rød nese når man kommer fram. Det er herlig og godt!

Det har gått noen uker siden sist jeg blogget pga internett. Jeg har lånt en pc nå og benytter derfor sjansen, selv om det ikke er så lett å blogge på "kommando". Det har jo vært minst 20 ideer til hva jeg kan blogge om, men man må ta det når ideen er fersk. Derfor har det lett for å bli litt "hva driver jeg med om dagen"-type blogging når jeg først setter meg ned. Nok om DET.

Høsten har kommet for å bli, selv om sola fortsatt varmer. Jeg har jobbet i Eilert Sundt Studentbarnehage i over en måned og begynner å få dreisen på saker og ting. Allerede har jeg oppnådd flere mål jeg satte meg. Det er ingenting som slår følelsen av å oppnå noe man har satt seg som mål. Mitt første mål var at barna på avdelinga mi skulle slutte å være skrikende, knallrøde, livredde unger og heller bli glade barn som lekte med hverandre. Og, ja, jeg er godt igang assa. Ikke verst! Godt å oppdage at man har noe å komme med!

Jeg vil herved drepe enhver myte om at Oslo er upersonlig.(for de som kjenner noen) Det er bare kjempe å bo i en by hvor man finner så mange rare kafeer og restauranter og nasjonaliteter. Jeg er mer redd om kvelden, men hvem ville ikke vært det når det er tre eller ti SINNSYKE mannfolk i denne byen som går rundt og ødelegger for alle jenter som skal gå hjem med å være PREMIEidioter (jfr. voldtekter i sommer). Forhåpentligvis frister ikke den type forbrytelse like mye når skrukken får litterann kjølig og crispy høstluft på seg. (ok, den var drøy, men nødvendig). seriøst lissom.

Jeg har hatt masse foreldresamtaler og noen medarbeidersamtaler + møte. Det er rart å "være voksen" når man er ung. Men overraskende lett også.

Dagen min har vart helt til nå på jobb, med personalmøte etter jobb. Nå skal jeg bare lage litt månedsplan og et skriv til foreldre før jeg kanskje ser litt på tv. Hverdagen forandrer seg med 100% fast stilling som avdelingsleder. Og det var selvfølgelig HELT annerledes enn jeg trudde det skulle være. LITT lettere. Utfordrende hver dag. Personalgruppen i den 6-avdelings barnehagen er fantastisk og skal ha mye av æren. Kanke klage på lønna heller. Det er ikke ofte jeg har hatt saltpølse, gulost OG brunost samtidig i kjøleskapet, ferr å si det sånn.

Neste månedslønn må vel blant annet gå til termodress. Jeg vil ha en som er rosa. Det må da finnes noe annet enn tradisjonell rød og blå? Kanskje jeg får sjekke neste nytt og nyttig katalog.

A.