December 30, 2005

Gode ønsker for dine neste 365 dager!


Nå er det nytt år igjen. Nå er det et NYTT år som begynner. Jeg har gått og tenkt litt på akkurat det der. For eksempel tenk på de som er 93 år gamle. Hvis de er oppegående nok til å forstå at nå er det et nytt år, tror du de tenker "nå har jeg opplevd enda et årskifte"? Eller blir det så mange til slutt at det ikke er noe særlig å gjøre seg opp noen tanker om..? Jeg kan ikke komme utenom å nevne at jeg syns tiden går skremmende fort. Det er jo det alle sier om dagen. Det er det alle har sagt siden tidenes morgen. Jeg syns farrisreklamen sa det så bra en gang "tiden går ikke, den kommer". Det er jo det den gjør egentlig. Jo mer tid vi bruker opp, jo mer kommer til oss. Det er bare det at siden i fjor nyttårsaften så føler jeg at jeg har brukt opp et knips med tid, men så har det egentlig gått 365 dager... Det er DET jeg ikke kan forstå. Dessuten påstår foreldrene mine at tiden vil gå fortere og fortere, men hva er det igjen av et år til slutt da da? Jeg likte det sånn som det var før jeg, når sommerferien føltes som et par år og julaften som et par uker...

om et 1/4 knips skal jeg reise rundt jorda..det ER sykt, eller er det bare meg?
Kalkun er på festmenyen for morgendagen. Jeg har akkurat tatt den ut av esken og kikka på den. Den er så ekkelt naken, men bust rundt beina og en pose fylt av innvoller opp i rumpa. Exuse me for å være fjortis-jentete lissom, men det er sååå grose. Godt nyttår.

December 25, 2005

Reisetips fra Lonely Planet

Så var julaften forbi og vi roer det hele enda mer ned med 1. juledag. Herlig vær er det også idag. Strålende sol og litt hvitt på bakken. Vintersola har liksom en egen glød! Selv om det er kaldt så varmer den sola, bare ved å se gyllen ut. I går var det altså julaften, og med noen barn i vårt selskap her på 13 stykker følger det med en del bråk, men også..en del gaver. Jeg syns nesten det var ille hvor mye som lå under treet. Jeg måtte bare klamre meg til tanken om at Leger uten grenser har mottatt 250.000 kroner i støtte nå før jul. Det er på vei til å snu ikke sant? Vi må gi mer penger til veldedighet synes jeg..hvis det uansett skal brukes så mye penger på gaver allikevel. Jeg synes ikke det gjør noe å gi hverandre en gave, en oppmerksomhet, men det er det å holde det innenfor rimelighetens grenser på en måte. Dessuten kunne jeg faktisk ikke fått meg til å kjøpe en leke til en unge, som bare var laget av plastikk og papp, uten noen hensikt. Jeg synes man skal gi noe som kan brukes til noe annet enn å kaste rundt på. Noe nyttig, noe kreativt! Selv var jeg helt overveldet over hvor fine gaver jeg fikk i går. Jeg hadde ikke ønsket meg noe særlig i grunn..utenom litt penger og en hengelås med kode på, ja og en cd. Allikevel fikk jeg mer enn det. Jeg fikk noen reiseting som vekket en liten flamme i meg, merka jeg. F.eks 80 US$ i cash! Gjett om jeg personlig skal bruke dem i L.A, da..!! Utrolig bra saker! Så fikk jeg denne hengelåsen, da, dessuten også et innafor-t-skjorten-penge-og pass-belte..som er unnværlig! Fra min venninne Linda, som akkurat har kommet hjem fra New Zealand og litt rundreising ellers, fikk jeg en bok som heter "Travellers Tips - for travellers by travellers". Lita hendig bok med mer enn 250 reisetips fra folk som sjøl har reist. Kapittelene er som f.eks disse:

1. Itchy Feet
2. On the Road
3. Money Matters
4. Food
5. Watch out!
6. Health
7.Keeping in touch
8. Coming home
9. Never thougt of that

Her er det altså tilsammen 20 kapitler. Jeg skriver noen av de tipsene jeg bet meg spesielt merke i etter litt skumlesing fram og tilbake... Fra kapittelet "Coming home":

Don't be surprised if your travel stories are greeted with at best indifference and at worst boredom and jealousy by your pals (...)
Jeg regner med dere skjønte hva jeg mente med den, ingen videre kommentar, bortsett fra at tanken HAR slått meg...Fra kap. "Keeping in touch":

Making your own website can be a better way to keep people up to speed with what you're doing than sending heaps of emails.
Ingen kommentar der. Fra "Staying safe":

If travelling to a city you've never been before (vi har aldri vært noen av stedene vi skal) , try to avoid arriving at night (noe vi skal opptil flere ganger..jadda).

Så noen korte her:
Try the food, even if it still has teeth. (kresne meg vil få en del utfordringer, jeg er KLAR!)

A wedding ring is the best way to avoid unwanted amorous attention...(what do you say Marianne, will you marry me?)

Take half as much stuff and twice the money. (kommer langt med en truse eller to og penger)

Always, always, always keep toilet paper with you. (det er notert)


I dag er det 78 dager til avreise, og jeg kjenner allerede en fortsatt voksende, kriblende og spenningsfylt følelse i magen.

Til slutt må jeg nevne en gave jeg fikk i går, som var litt ekstra fin og historisk. Nordahl Griegs samlede dikt og på den første tomme, gulnede siden i boken stod det med finurlig gammel løkkeskrift

"Til Ebba julaften 1948
Martin"

Og rett under, skrevet akkurat likt, men med blokkbokstaver

"TIL AGNETHA JULAFTEN 2005
HENRIK"

Artig. Morsomt. Noe av betydning! Lurer på hvems navn som skal stå neste gang.





December 23, 2005

Lys og varme


Freden legger seg som støvet bak en bil,
jeg føler jeg har løpt minst 200 mil.
Sliten som en veddeløpshest og glad som en lerke,
ingenting kan få humøret på tverke.
Musikk i ørene som fyller hele kropp og sjel,
etter å ha trava rundt som et pakke-SEL. (legg merke til rim)
Juleønsker om en stille natt,
og roen til en døsig katt.
Endelig kan jeg hvile og sette meg ned,
tre hele dager med julefri og fred.
Ja, dere, ikveld er det lille julaftensprogram med Vidar Lønn Arnesen på tv, selv om det er kjedelig, spising av goro, selv om det ikke er godt, seeing på "Grevinnen og hovmesteren" selv om det ikke er morsomt og pynting av huset med sliten julepynt fra 80-tallet. Det KAN ikke bli bedre, og det mener jeg faktisk med hele mitt hjerte!!
Juleklem og nøttesnusk
- fra Agnetha.

December 21, 2005

Stemningsfullt


Nå vandrer fra hver en verdens krok
i ånden frem, i ånden frem
et uoverskuelig pilgrimstog
mot Betlehem, mot Betlehem.



I helgen var jeg på Blefjell. Vi gikk på ski hver dag, og det var rett og slett nydelig. Jeg ble helt slått ut av all den fine naturen, den herlige stillheten og det flotte lyset. Løypene var perfekte og jeg hadde god gli. Sosialt og trivelig, og balsam for sjela. Fikk ladet opp og stresset ned før jul. Det trengte jeg gitt. Var veldig godt. Vi hogde juletre og pynta til jul i stua der oppe på hytta, det blei noe harry preg over pynten, men litt koselig også.. fikk på en måte litt Vazelina Bilopphøggers- vibber. I dag skriver vi 21 desember. Det er bare tre netter til jeg skal stå opp, sette kontakten i på juletreet, grave meg ned i pysj, dyne, godis og "Tre nøtter til askepott". Roe ned, føle fred og alt det der. Blir deilig! Ha en fin mikrolillejulaften, alla i hop! Brillene mine er ferdig produsert allerede! Great! Da slipper jeg å sitte oppi tv'n for å faktisk SE de tre nøttene til askepott.

December 14, 2005

Speakup godtfolk!

1)
2)
3)
4)

Dette er din sjanse til å påvirke min avgjørelse..meningen din mottas med takk og tusen bukk. Føler meg passe teit på disse bildene, men må jo innrømme at jeg lurer på hva folk syns om brillene, så shit la gå (sitat mamma). Ta frem metometerknappene og stem i vei - NÅ!!

P.S. Det ER lov å være anonym asså! Personlig har jeg en favoritt.

December 12, 2005

Å, så koselig, åå for ei surrehøne



Så har jeg akkurat kommet hjem fra en helg i Bergen. Overraskelsesbesøk til noen, mens andre fikk vite samme dagen at jeg var på vei. Det var utroolig morsomt å overraske Turid (som viser mest tenner på skvisebildet) siden hun var sikker på at jeg ikke kom...meget gøy- og vi har det selvfølgelig på film. Selv om det blei mye skriking og hopping med kameraet og ikke så mye fokus på selve hendelsen. Det blei i alle fall virkelighetsnært. Så har det seg sånn da, at på lørdag på toget greide jeg å miste lommeboka mi. Det oppdaget jeg først klokka halv tolv, da vi spurta rundt i leiligheten og skulle på byen. Vi kom oss ikke avgårde før halv ett, og jeg var meget oppgitt og frustrert. Nå hadde jeg jo ikke legitimasjon heller..åssen skulle jeg komme inn på byen? Jeg måtte jo selvsagt ringe å sperre kortet mitt med en gang. Kom inn på byen med en liten løgn om at jeg var født 16.juli 1981..de gransket meg opp og ned. "greit! ikke glem kortet ditt neste gang".. jadda.

Søndag morgen gikk jeg på togstasjonen og spurte om de hadde funnet en lommebok på toget. "Nei, ikkje i går nei, ingen lommebøkar!" Jeg sukket og ruslet stille ut derfra, da jeg skvatt opp når mannen ropte etter meg "Vænt litt, vænt litt, vænt litt!!" Så spurte han meg om navn og hvordan lommeboka så ut, og så hadde han den!!! I utgangspunktet var mannen utrolig furet, værbitt og drittlei jobben sin, men da han så min reaksjon og meg hoppende opp og ned mens jeg utbrøt "ÅÅ, nå BLEI JEG SÅ GLAD!!"...ja, så tror jeg han og så blei litt glad.

Så på søndag var jeg i et par timer svært usikker på hvor togbillettene mine var hen. De fant jeg fort. Heldigvis. Jeg var ikke lite gretten på meg selv, hvordan er det mulig å surre så fælt?

Mandag stod jeg opp, Rita fulgte meg til toget, alt i orden, satte meg på toget og skulle finne fram mobilen. Tror du den lå i veska? Nei. I lommene? Nei. I kofferten som jeg i frenetisk tilstand rev opp, mens toget sakte tøffet ut fra stasjonen? Nei. Niks. Jeg har aldri vært like irritert på meg selv. Jeg satt i en hel time og bare GREMMES over meg selv. Kjefta meg sjøl opp og ned i mente (innvendig ja). Åhh..jeg trodde jeg skulle sprenge. Når jeg endelig greide å roe meg ned sov jeg ganske lenge..var visst sliten. Har hatt en fantastisk helg, utrolig koselig å se igjen noen som jeg ikke har sett på et halvt år og sånn!!!

Nå må jeg bare ringe banken, sånn at jeg kan bruke kortet mitt igjen, og vente på at Posten AS frakter mobilen min til meg. Den slasken lå på pulten til Rita den vettu.

December 8, 2005

I tusen knas og vel så det...


IIIIIIIIIIIIIK!!!!!!!!!
Jeg ble klam i håndflatene. Øynene flakket. Svetteperler viste sitt åsyn på pannen. Jeg kjente blodet begynte å strømme vilt gjennom årene, nå boblet jeg av sinne og frustrasjon. Livet passerte i revy. Jeg så lyset i enden av tunnelen. Alle lyder utenfra ble som dempet av bomull og jeg ble slørete for øynene. Det kunne ikke være sant! Det kunne ikke skje meg! Ikke nå!!!!! Men det kunne skje, det kunne skje nå, og det skjedde ingen ringere enn meg. Mobilen kapitulerte. Nettet ble borte, jeg skrudde den lille stakkaren av og på og av og på...intet nett. Tårene presset på og sinna-adrenalinet kom som et stikk i sida. Nå går verden under, tenkte jeg. Eller var det jeg som gikk under fra verdenen..
Historien er lang, jeg gjør en kortversjon for deres skyld. Agnetha ble overtalt av en telefonselger for to uker siden, til å bytte abonnement fra Combitel til Djuice Allstar. (Ja, dumt, teit..gjort er gjort) Med en gang jeg fikk simkort og "velkommen til oss" fra Djuice sendte jeg alt tilbake med ferdig utkrysset angrefristskjema. Det var nemlig bittelitt dyrere enn det jeg allerede har...sjokk. Så gikk jeg og ante fred og ingen fare vet du. I går kveld skulle porteringen fra det ene selskapet til det andre antakelig skje. Telenor (Djuice) forsikret meg om til morgenen idag at det var avbestilt portering, og at jeg ikke var hos dem. Deretter ringte jeg til Combitel.
"Hallo? Vent litt.." "Nei, du er ikke hos oss heller".
Neivel, ikke noe abonnement da? Bare en tom telefon. Løvli. Fæntæstik. Åraait.
Agnetha: "hva skal jeg gjøre nå da?"
Damen: "nei..telenor har nok ikke avbestilt porteringen i tide. Jeg kan prøve å få deg tilbake til oss, ringer deg opp igjen om en stund"
Agnetha: "javel, tusen takk!" (børna til jobben, og med EN gang jeg kommer inn døra ringer telefonen der)
Dama sa at jeg kunne komme tilbake til Combitel, men at jeg da måtte vente på et simkort, som hun skulle sende i posten. Slukøret måtte jeg takke ja til det, og regne med å være mobilløs noen dager.
Agnetha har lunsj:
Telefonen til resepsjonsdama, som jeg sitter sammen med i lunsjen, ringer.. Hun svarer:
"Hæ? Nei, asså her har vi 160 ansatte, åssen skal jeg finne...!?" "Agnetha Fevang?? Nei, det vet jeg ikke hvem er" Jeg sitter her jeg..(peker på meg selv).
Joda, så er det dama fra Combitel, hun kunne fortelle at jeg hadde mobilen i orden nå, for de hadde greid å lure systemet! "HJERTELIG TUSEN TAKK" sa jeg da...Puh, jeg slapp med skrekken. Tre dager uten mobil da gitt...
Les mellom linjene: Ikke skaff deg mobil.


December 7, 2005

HVA er greia??


DETTE er det VERSTE jeg har sett!!!!!
To norske modeller har nå blitt popdivaer. Det er ikke det som er problemet her. Greia er at de ikke kan synge, at stakkars lille Lene Marlins "Unforgivable Sinner" er blitt vrengt gjennom en computer er desto verre. Disse to modellene vil bevise at modeller kan synge. Dette er det verst egnede bevismaterialet jeg noensinne her sett!

Jentene KROPPER seg som om de trodde det skulle gi dem smør på brødskiva..det er det verste. At antakelig oppnår de akkurat det. Skulle ikke vært lov.

"Selvfølgelig spiller vi på sex" sier Carma (er det de kaller seg, er ikke mye god carma ute og går her ass) på side2.no. Skal si deg hva de spiller på jeg!! De spiller på råtten pop-banjo med rumpa opp i kameraet, spør du meg så er det ikke det spor sexy - bare ekstremt latterlig. Videoen..jeg lo så jeg grein og måpte om hverandre, det er den verste videoen jeg noensinne har sett. Dette er ikke musikk, det er ikke pop. Det er kvalm, klissen dataprodusert crap. ER DET FYSISK MUULIG???

Jeg hadde ikke tenkt til å henge ut noen i bloggen min på denne måten, men jeg greide simpelthen ikke å la være. De ber om det, gjør de. Gjør deg opp din egen personlige mening på http://pub.tv2.no/nettavisen/side2/musikk/article508774.ece...

December 6, 2005

When you wish upon a star

Nå som jula er i anmars merker jeg trangen til å være del av en tradisjon. Trangen til å bety noe i forhold til andre og noe mennesker har til felles. For de fleste (men selvsagt ikke alle) er jula en felles greie. En felles tradisjon, knyttet til religion og faste gjøremål osv. Når jula kommer går tørrpraten lettere. Det er alltid noe å snakke med folk om...


http://christmas.drawingart.net/Christmas_Village.jpg

"Jasså, har du bakt de sju slaga eller?", "Hvor skal du feire jul i år?", "Ja, vi får vel håpe det kommer no snø te jul!", "Nei, jeg syns dem pynter byen litt for tidlig, det blir lissom tidligere og tidligere", "Blir det sprø svor på ribba skal tro? Hva er dine triks?", "Lurer på om det blir for mye futt i ølen i år, jeg...", "Harde eller myke pakker i år?!"

I could go on forever. Jula er SMEKKfull av tradisjoner. Det er vel ingen annen høytid som kan måle seg med jula der. Musikken, luktene, stemningen, maten...Jeg skal vedde på du som sitter og leser fikk julestemning nå. I den grad voksne kan få julestemning. Jeg tviholder på den barnlige lyst og greier..men den svinner hen. I enkelte stunder jeg kjenner den enda, når jeg setter kontakten i på juletreet om morgenen for eksempel.

Førjulsstria er travel for mange, men glem ikke å sette deg ned innimellom og bare nyt, det er en tid for glede vet dere. Jeg anbefaler alle som foreløpig ikke har rota ræva si inn på mariannes blogg, til å gjøre det nå. Der kan dere lese hennes julekalender, som til nå har vært noget tradisjonsrettet, for ikke å snakke om veldig koselig og julete. Kan jeg ta copyright på det? Julete? Ja, jøss. Kan Paris Hilton ta copyright på "that's hot", så..

Fra og med nå til klokkene ringer på julaften ettermiddag, er det bare å ta til seg all den gode stemningen. Her er noen filmtips from all of us (meg) til all of you (dere) som trenger en sofakveld og litt god barnslig, koselig og eller romantisk julestemning.

1. Love Actually
2. Home Alone 2
3. Disneys jul
4. Tre nøtter til askepott (julaften kl. 11.00)
5. Mens du sov
6. Grinchen?

Love Actually har jeg ikke sett enda i år, men den filmen smelter i alle fall mitt hjerte. Det er en diggbar og elskverdig film. Se den snart tenker jeg.

December 4, 2005

Rio til L.A?



Jeg skal ut på den lange reisen
mens du her i norge må fyre i peisen.
Ikke noe snø, gamasjer og regn
bare tusling i sand med bare bein.
Jeg er ikke rolig, men triller av storn'
for fy feite canari jeg skal rundt jord'n.

December 1, 2005

Ikke noen postordremamma, nei!


Mamman min er ikke noen postordremamma. Hun er aldri halvveis, bare 100% gjennomført. Ikke bare "nesten" det du bestilte, men mye kjipere i virkeligheten, nei, hun er alt jeg kunne bestilt og mere til. Dessuten er hun min. Ekke jeg heldig? Jeg har aldri vært flau over mamma, snarere tvert i mot (med unntak av en liten periode rundt tenåringsKRISA). Mamma er morsom. Det er ikke bare tilfeldigheter og medfødt kreativitet som har gjort meg noe sprø og barnslig. Mamma har nok en finger med i spillet... jeg husker mange festlige ting som har skjedd oppigjennom åra. Spesielt husker jeg en gang mamma, broren min og jeg hadde konkurranse om hvem som kunne le høyest og mørkest. Denne konkurransen varte en liten stund..før mamma sa "nei, guri, tenk om naboene hører oss!!", og så lo hun litt til. Mamma er av den typen som kan komme i full fart inn i stua og ta et telemarknedslag på parketten foran tv en vanlig kveld. Hun skriver sanger til bryllup, konfirmasjoner for både seg selv og for andre. Hun har alltids en tale på lur - og en tale fra mamma er aldri tørr og kjedelig. Her har hun lagt vekt på humoren og vinklet alt på en sånn måte at folk kan le og glise.

Mamma rydder opp i butikken. Uansett hva slags butikk det måtte være.."nei, en henger på gulvet?" "Jøss, hva gjør den pakka med salami her i ostedisken" "Oi, nei, den gensern hører jo ikke hjemme her!!". Hun blir sjokkert over folk som dulter borti ting og ikke plukker opp etter seg. "Vi må vel gjøre borgerplikten" sier hun og plukker opp.

Mamma er den mest nysgjerrige mamman jeg veit om. Hun lurer på ting som jeg ikke visste det var noe å vite no om en gang. Mamma har hatt latterkrampe i kirken. Det skal sies at hun var veldig flau den gang det skjedde, og at det nok aldri har skjedd siden.

Mamma drømmer veldig veldig mye rart. Noen ganger tror hun på at det er noe som har skjedd på orntli', men så har hun bare drømt det. Det mener i alle fall pappa. "Har du drømt igjen eller?" (og dette spørsmålet kommer ikke bare når det er usaklige eller merkelige ting mamma forteller om, det kan være ganske normale ting også..pappa får jeg ta neste gang). Hun har drømt at hun satt broren min på toget da han var 2-3 år gammal, til Bergen, toget til Bergen ALEINE. Hun hadde veldig dårlig samvittighet etterpå. Så har hun også drømt at hun dro til slektsstevne på motorsykkel, MED campingvogn bak, og den tror jeg var full av snitter. Drømmen endte med at noen var så hardt skadd at hun måtte legge vedkommende i campingvogna og frese til sykehuset. LITT av et syn da. Mamma har også fortalt hvordan en dåp hun aldri var tilstede ved, gikk for seg. Det viste seg i ettertid at hun bare har blitt fortalt så detaljert at hun trodde hun hadde vært der. Da denne dåpen fant sted var visst ikke mamma født...

Mamma er utrolig morsom.
Mamma snakkær sånn som detta egentlig hu.
"Du snakkær om asså, det ekke bare å setta den der!!!"
Når mamma ringer sier hun. "Ja, hallo, det er din gamle mor.." og så ler a - slår aldri feil.

Jeg ville ikke hatt noen andre i hennes rolle. Hun satt i går i minst en og en halv time og pakka inn julekalendere til sine to barn på henholdsvis 19 og 23 år. Hun er altfor snill. En gang jeg var på fest, for noen år siden (jeg var fjortis) så ringte jeg mamma da jeg hadde kommet til festen. Alle de andre som var der hadde andre type klær på enn meg, om ikke hun kunne komme med den svarte buksa? Hun kom hun. Selv om det tar kvarter- tjue minutter å kjøre dit. Jeg er så bortskjemt at det gjør vondt!!

Jeg regner med det vil forekomme enkelte rettelser her når mamma har lest det som står skrevet..men mamma? Jeg retter KUN på det som måtte være direkte usant.

P.S. Du veit ordtaket "Kom som julekvelden på kjerringa", det er mora mi de har tatt utgangspunkt i. "NEI! Det er søren tute meg 15 desember, ALLEREDE! Makan asså"