September 29, 2005

NULL logikk


Jeg, Agnetha Fevang, er LIVREDD for mørket...Lyset på: Alt er greit. Lyset av: Ulver, farlige menn og spøkelser viser seg foran øynene mine som på film. Djeeeezzz.... Skrur lyset på igjen og hjerterytmen synker med mange dunk...lyset av igjen og jeg blir dritredd. Null logikk. Zero.

Utrolig rart fenomen. Jeg kan ikke forklare det, uansett hvor mye jeg prøver...det er uansett noe av det jeg liker minst med min egen psyke. Det rare er at jeg helst ikke vil gå med lommelykt, for da begrenses synsvidden min på en måte. Rart det der. Send meg ut i skogen på natta, og forvent meg tilbake som total nutcase.

Nå skal jeg gå og legge meg i et mørkt rom, uten lys. DET er uansett noe annet. Jeg har også en greie med at jeg ser ansikter i mørke vinduer. Utrolig nifst!!!

It's idnight, and the oon is up...
God helg!

September 27, 2005

Mennene i mitt liv


Jeg har mange ganger tenkt på en ting. Denne tingen har jeg også diskutert med venner av begge kjønn. Det har seg jo sånn at man kanskje har vært forelsket innimellom opp gjennom tidene. Jeg har mange ganger prøvd å finne en rød tråd i disse mennene som har fått meg til å falle. Denne røde tråden er nesten KLIN umulig å finne i mitt tilfelle. Hos noen er det ganske tydelige trekk som går igjen i dem de forelsker seg i. Være seg interesser, personliget, hårfarge eller størrelse. Jeg finner svært få ting som går igjen hos mine flammer asså. Etter nøye gjennomtenkning kan jeg kanskje si at de fleste av guttene jeg har falt for er sånne ultrasnille vettu. Enten så er de svigermors drøm, eller så er de det stikk motsatte. Det har også hendt. Men mest av førstnevnte. Hva gjelder utseende er det latterlig lite likhet på de jeg har på lista mi (med lista mi mener jeg alle jeg har forelsket meg i over kortere eller lengre periode uavhengig om jeg har vært sammen med dem). På grunn av dette, har jeg i samarbeid med venninner kommet fram til at jeg er en "det indre"-person. Det er klart at jeg blir fornøyd med en kjekkas og jeg kan vel ikke skryte på meg å ha vært sammen med noen som skremmer folk. Allikevel tror jeg faktisk det indre teller mer for meg når alt kommer til alt, enn hva jeg innbiller meg... Dette kan igjen ha sammenheng med at jeg har en tendens til å tryne langflat inn i forelskelsen, mer enn hva sunt er. Jeg rekker ikke tenke meg om en gang noen ganger. Plutselig er jeg helt på jordbærtur. Hehe. En mellomting mellom dette og det motsatte hadde vært en bra ting!

Min drømmemann må oppfylle et sett med kriterier:
* Han må være selvstendig og kunne greie seg alene med min familie, uten at jeg er der f.eks.
* Han må ha humor, ikke nødvendigvis lik som min, men i alle fall ikke være selvhøytidelig. Alt er mye lettere når man kan le av ting.
* Drømmemannen må være sikker på sin egen legning, og ikke drive med dop eller overdrevet alkoholkonsum. Dette er krav stilt på grunnlag av tidligere erfaringer.
* Han må kunne gi og få bekreftelse, og være på en måte litt beskyttende ovenfor meg. Selv om jeg liker best å klare meg selv, må selv jeg gi opp noen ganger.
* Han må overhodet ikke beundre alle sidene ved meg, men godta meg slik jeg er allikvel! Han må få meg til å være det beste jeg kan være.
* Han kan godt være litt tøff åsså, da.
* Til slutt så kan jeg ikke unngå å nevne at fine klær hjelper fælt...

Det at guttene jeg har likt ikke har noen fellesnevner, gjør det jo i grunn svært spennende for meg..jeg vet nemlig aldri hva jeg kommer til å falle for! Ok..det hørtes mer skummelt enn spennende ut i grunn...Jeg vil avslutte med å si at det er i grunn ganske gøy å være singel, og som Hanna og jeg pleier å si - det beste med å være singel er å slappe av og glede seg til å møte en bra kar en dag!

September 25, 2005

På feil sted til feil tid...


Eller bare klumsete?? Noen ganger lurer jeg på om jeg har fått et klumsegen med meg i livets bagasje. Av en eller annen grunn skjer det stadig utrolig pinlige hendelser med meg, som jeg aldri har sett skje med andre. Eksempelvis kan jeg nevne noen av de pinlige situasjonene jeg opplevde som kollektivtrafikant i Bergen. Jeg tok mye buss en periode og greide å få til ganske mye rart.

1) Denne kalde mandagen hadde jeg på meg mine ny briller for første gang ute blant folk. De som har hatt briller vet at hvis man ser nedenfor brillene, og gjennom brillene kombinert, så blir det kræsj. Trappen på bussen jeg skulle inn på ble helt deformert og jeg tråkket feil, tryna så langflat som overhode mulig inn i midtgangen på bussen, forrerst. Sekken kom flyvende over hodet mitt men han jo fast i armene, så jeg fikk den mitt i planeten. Så kom selve rosinen i pølsa med denne hendelsen.. alle satt og så på meg, og bussjåføren kikke ned på kadaveret i mitdtgangen og ropte "neimen go mååååræn!!"....flaut.

2) TO ganger har jeg opplevd å bli klemt i bussdørene. Den første gangen på vei ut den andre gangen på vei inn. Altså...helt ærlig..det har du aldri sett skje med noen, ikke sant?? Ikke JEG HELLER!! Og hva skjer med speilføringa til bussjåførene egentlig?? Den gangen jeg skulle inn, stod jeg med hodet omtrent mellom bena på alle folka innpå bussen, som var STAPPfull og med rumpa utenfor trekkspilldørene. En kar ropte fram.."hei, du må åpne dørene bak her!!" Og enda flere fikk nyte god utsikt..flaut.

3) På jobb på gressklipperen i kommunen..jeg sitter stille og rolig på gressklipperen med radio og motor på full guffe, klepper grass..(neante gjærde).. så, helt uten forvarsel er det en fugl som driter på låret mitt..jeg blir passelig irritert, men jobber videre etter en liten kattevask. Så tar det 5 minutter før neste drittklatt lander på selve gressklipperen..det er HELT sant!! Jeg mener HVA er oddsa??? Og ikke nok med det, men rett etterpå skiter en annen fugl på rattet på klipperen..jeg tipper at det må ha vært fuglesymøte på indisk. ER det fysisk mulig!! Ikke flaut, men utrolig provoserende.

4) 2. året på videregående og Agnetha er for seint ute til skolen, fyker av sted over glattisen i snøføyka med masse papirer, tegninger, malerier og gymtøy, og sekk - med andre ord, laangt fra tomhendt. Så entrer jeg krysset ved Farmandstredet/Centrum Trafikkskole/Frisøropplæringa..for de som ikke er i stand til å vite det, så er dette et kryss med tre fotgjengeroverganger på rad, og en del filer.. MIDT i krysset går jeg så kraftig på trynet, som i Donald Duck. Spoler med beina og hele pakka..det ender med at jeg ligger strødd utover hele gangfeltet og ut i kjørebanen, nesten under bilen og med alle tinga jeg bærte på over alle hauger. Vel. Så er det bare å begynne å plukke opp da. At det blir grønt for bilene i morrarushet, kan ikke jeg tenke på, jeg må redde leksene og gymskoa, pluss rein truse og bh.. opp fra holke. Is. Glatta. Noe mer rød en det jeg var i toppen da, skal du lete lenge etter... den eneste gangen jeg kan ha vært noe i nærheten like rød var den gangen jeg grilla meg så kraftig i solarium at jeg gikk i ett med en rød genser jeg hadde på meg, og ikke greide å sitte rett på stolen av ren skjær smerte.

Jeg har lassevis av driti-ut-historier å komme med...men nå må jeg legge meg. Gi meg mailadressa og bestill abonnement på Agnethas flauser - ny flause hver uke! Rett i mail-kassa!
Ha en god uke alle mann, og folkens, prøv da, å ikke drite dere ut? Hæ? Ikke alle er like gode til å takle seriøse flauser like godt som meg.

Leave it to the proffesionals, will you?

September 22, 2005

Dum di dei..Brasil? Ja, HÆ?? BRASIL??


Oh, shit!!!! Sier du det?
Det er altså helt sant. Jeg vet Marianne fikk en sånn "åpenbaring" idag, og det fikk jeg også! Plutselig så skjønner jeg på ordentlig at jeg faktisk SKAL reise! I skrivende stund har jeg ikke den følelsen. Jeg bare tenker at jeg skal, men når den følelsen av at dette er virkelig og sånn..da blir jeg helt mo i knærne! 70% av tida skjønner jeg nemlig ikke at Brasil i mars 2006 er et faktum! At jeg skal stå på Gardermoen å sippe antakelig, uten vinterjakke, i snøvær, for jeg skal til Copacabana, og når jeg kommer hjem er det juni i Norge. Det er altså helt sykt, dere!? Eller hva syns du??

I dag har jeg syklet to mil, hatt min andre mer deltagende vakt i hjemmesykepleien, og i morgen har jeg først vakt på Nes i vaskeriet, før jeg tar ei litta pause og fortsetter i hjemmesyk. på kveldsvakt. Har dagvakt på lørdag og søndag (første vakt ALENE)...og så er det bestefar 76-årsbursdag hos oss etter jobb søndag. Så hvis ikke jeg er å få tak i, så veit du nå hvorfor! Da skulle dere være rimelig godt oppdaterte!

Nå trenger jeg litt søvn... BRASIL?? Are you kidding me?? HÆ? OH my GOd. Natta!

September 21, 2005

Stille fryd



Nå er sommeren over for i år, og vel så det. Tønsberg fylles av mennesker med skjerf og jakke, og en stillhet som jeg for øyeblikket nyter. Om en stund vil jeg nok bli lei, men det er utrolig herlig å vandre rundt i en by som nesten er magisk. Det er som et vakuum. Byen er så veldig full av mennesker og lyd om sommeren at overgangen til høsten skjer helt plutselig. Det er utrolig fint vær her og september har hatt mange klare fine dager. Jeg har ikke brukt tykk jakke en eneste gang enda. Nå er det ikke lenge til bladene begynner å skifte farge, og jeg gleder meg! I dag har jeg vært ute en tur og sett knallrød Eføy, nydelig. Solen gikk ned mens jeg satt og ventet..utrolig pent.

Biblioteket vårt er egentlig innmari fint...og det er havnen også, selv når bladene blir gule.

September 20, 2005

Lille Iver



En liten kunngjøring, for de som kjenner Bente, så kan jeg fortelle at hun fikk en liten gutt kl. 00.32 den 18. september på 3950 gram og 52 cm. Gratulerer til mamman og pappan til lille Iver, som i følge Bente selvfølgelig var verdens nydeligste baby!

Gutten på bildet er IKKE Iver.

Robbie the hunk



Ja. Det startet med at jeg så musikkvideoen "Pray" med Take That på pc'en, og endte med en større fascinasjon av Robbie Williams. Han er en fyr jeg alltid har syns om for all del, men aldri har tenkt mye på. Ikke har jeg registrert at han i grunn er dritkjekk!! Riktignok ikke i den ovennenvnte musikkvideoen, da..den måtte jeg bare le av. Skikkelig bra sveis på gutta der. For ikke å snakke om ekstrem dansing og veiving med brystvorter. Jada. Har du "Never Forget" med Take That innen rekkevidde nå, så syns jeg du skal høre på den sangen,det er en låt det virkelig svinger av!! Ja, jeg er dønn serriøs (sitat Gunnar). Dessuten passer det som bakgrunnsmusikk til dette innlegget..

Her har du noen kjappe fakta om kjekkasen:
Fullt navn er Robert Peter Maximillian Williams. Det Maximillian- navnet har han bare tatt fordi han syntes det hørtes bra ut, det er egentlig ikke hans mellomnavn. Litt sånn som Espen Thoresens siste etternavn... Bursdagen hans er 13. februar, og han ble født i 1974. Han er 1.85 på strømpelesten og elsker UNO, fotball og Backgammon. Har du hørt! Han har en søster som heter Sally og har en uvane flere kan kjenne seg igjen i..let opp adressen og send en flaske go' negl nedover - han biter negler som en gal!

Åsså har han har laget noe sånt som åtte album, det er jaggu ikke verst bare det kjære Robbie!

Dagens kjappe fakta om meg må være at jeg er veldig på bedringens vei fra mage-lumskheter, at jeg har en heftig jobb-helg foran meg og at jeg ellers FORTSATT venter på den "smågodt-potetgull-patenten"..snart tar jeg patent på det selv. Vil du vite hva jeg har tenkt, så ta kontakt. Vil du legge meg inn på psykiatrisk fordi jeg elsker potetgull (se kommentar gårsdagens innlegg) og ikke en gang tør si hvem du er, forklar meg i det minste hva pottis og psykiatri har med hverandre å gjøre- hipp heisann og god kveld!

September 19, 2005

Pottis - min beste venn og verste fiende




Jeg tenker ofte på potetgull. Det sies at menn tenker ofte på én ting... jeg tenker ofte på mange små sprø, salte, eller krydrede flak av poteter, stekt i herdet vegetabilsk olje, eller i palme/peanøttolje. Det er svært sjelden at jeg ikke har lyst på potetgull. Hadde jeg vært tjukk i hue så hadde jeg spist det til kvelds, SÅ godt liker jeg det, og det er ikke jug.

Jeg vet en del om potetgull, men ikke nok. Det jeg vet er at vanlig Maarud-potetgull er mer usunt enn sørlandschips og liknende mer sprø typer. Dette pga av den oljen pottisen er stekt i. Dette har mamma lært meg, min kompanjong i dette hysteriet rundt poteter stekt i olje. Mamma og jeg har bestemt oss for at det KUN skal spises potetgull i helgene. Det hender at vi ikke klarer å styre oss i ukedagene, men da blir det i alle fall bare den litt sunnere typen.

Altså, jeg har lest på forskning.no at det er et stoff i potetgull som heter akrylamid. Dette stoffet var lenge stemplet som et kreftfremkallende stoff, men det viser seg at dette ikke er faktum. Det viser seg nemlig at det er stikk motsatt, stoffet reduserer sjansen for kreft...allikevel kan vi neppe hoppe i taket over at pottis er sunt og godt for kroppen, men jeg klamrer meg til denne nyheten for alt den er verdt! Noe jeg alltid har lurt på, men aldri rotet meg til å finne ut av, er hva posen utenpå herligheten er laget av. Det min venn, er rett og slett plast. Det visste du kanskje, men jeg har lært noe nytt.

Å guri, så har jeg finni et diskusjonsforum som omhandler pottis!! På caprinoforums.no!
Etter å ha lest litt der så fant jeg ut at en ekte potetgull-elsker holder seg til det han/hun kjenner fra før, og er redd for å prøve nye smaker. Jeg krysser av på delvis/litt enig der må jeg innrømme..

Det er ingenting som kan slå Maaruds Classic salt hvis jeg må si hvilket potetgull som er aller best, og som aldri skuffer. Det er det ultimate potetgullet rett og slett. Her er min topp 5 liste:

1. Maarud Claasic

2. Sørlandschips paprika og persille

3. Kims salt og pepper

4. Maarud Sourcream & onion

5. Sørlandschips salt

Som avsluttende ord må jeg bare få si at verken sombreros, gullfisker eller french fries stiller i den samme klassen som pottis eller under betegnelsen potetgull, superchips går under tviiil. Så hvis du forteller meg at du har med potetgull og drar fram baconcrisp, vil du se ei som blir mektig skuffa. I say this only once! Kall det SNACKS, da, kjære godtfolk!

September 16, 2005

Magekatarr sier du?

Jada. Etter besøk hos legen idag pga sinnsyke smerter og oppkast får jeg påvist magekatarr. Herlig, akkurat det jeg ønsket meg! Dette er noe av det verste jeg har kjent. Heldigvis er jeg noe bedre nå enn tidligere idag hvor krampene kom tett sammen med oppkast.

Jeg skal se an Osloturen litt utover kvelden, men jeg vil så gjerne, så vi får se.

God bedring til meg selv.

September 15, 2005

Tankerekke

Etter én dag på jobb i hjemmesykepleien har jeg lært utrolig mye. For det første har jeg lært om meg selv at jeg er mye mer komfortabel med spesielle situasjoner enn jeg hadde trodd. Det er mennesker jeg besøker, som er akkurat som deg og meg, men som ikke greier alt selv. Enten det er primære behov eller medisinske. Menneskene jeg har møtt idag har vært med på å få meg til å føle meg velkommen i deres hjem, og takknemmelige for den jobben vi gjør. Uansett hvor ydmykende den måtte være.

Jeg har også lært hvor utrolig mange hjem som finnes der ute. Dagen har fått meg til å tenke. Det er mennesker der ute, som vi aldri har sett, som har det vondt fysisk og psykisk. Mennesker som har møtt motstand de omtrent ikke visste fantes, og som i alle fall ikke skulle ramme dem. Enten du er 29, 50 eller 80 år så er det tøft å blotte seg med sine problemer for fremmede. Jeg beundrer dem - og jeg føler at jobben jeg har fått, som så mange har, er en viktig jobb. Den betyr noe.

En annen ting som har slått meg, er at det hadde vært utrolig interessant å være med mange forskjellige yrkesgrupper en dag på jobb. Det er veldig fascinerende å oppdage sider ved nye yrker, som du aldri hadde skjønt hvis du ikke var der...

September 14, 2005

Kjære Marianne




Jeg hadde gitt opp høyrearmen min hvis bare du og jeg kunne pakket og dratt i morgen den dag. Hvis bare. Det hadde vært så utrolig deilig!!!!!

JEG VIL IKKE VENTE TIL MAAARS....det er så innmari ugreit.

Bildet er noe uklart, men et av mine beste fotografiske verk. Du soler deg i glansen av din egen utstråling, og den skotske mannen bak deg streber etter sokkeskille. Så la oss pakke og dra da? Hm? Åååhhh...

Et par morsomheter om kjærlighet kan kanskje få tankene mine på noe annet:

Folk som er forelsket holder hverandre i hendene så ikke ringene skal falle av, for de koster mange penger. (Tine 7år)

og dessuten

For å få kjærligheten til å vare er det viktig å være en god kysser. Da kan det hende at kona di glemmer at du aldri tar ut søpla. (Erik 8 år)

Den siste der synes jeg er skremmende taktisk til et mannfolk på 8 år å være...

Men, ser deg i morra tidlig på Gardermoen Marianne! Husk solkrem!!

September 13, 2005

Søsken på nett


Jeg har jobbet sammen med min bror idag. Interessant. Emil (broren min) og jeg har skremmende lik humor. Hele dagen på jobb har vi altså hørt på P3, det er utrolig mye vittig som blir sagt på P3 i løpet av en dag. Der vi jobber er det mang rom, og ekko, og vi har for det meste jobbet på forskjellige rom, med radioen høyt på i midten av huset..(oppussing). Med jevne mellomrom brøt vi ut i latter, alltid på likt, av en morsomhet. Det gjorde selvfølgelig til at vi lo enda mer... Genialt. Eksempelvis kan jeg nevne at de diskuterte i "Kyrre" dette med at Kjell Magne Bondevik skulle opp til Harald på slottet og fortelle Hans Majestet om valget og om hans beslutning om å gå av. De mente i P3 at det måtte modernisering til, for kongen har jo helt sikkert sittet hele natten på VG- nett og trykket "oppdater-oppdater-oppdater-oppdater" på valgsiden, og fått med seg alt sammen. Jeg lo. Godt.

En annen ting som var ganske underholdende var når vi lærte hvordan man skal vaske en tupé, alt etter om den er med ekte eller falskt hår, og at man kan velge om man vil vaske den i dusjen, eller ha den i vasken... :) vi lo mer.

P3 gjør arbeidsdagen 10 ganger morsommere og mer livlig. Jeg kan anbefale det på det sterkeste. De gangene jeg lo mer enn min bror, var de gangene han sang i falsett med på "your beautifuul" med James Blunt, og kunne teksten... ;)

Takk P3.
Takk lillebror.
- og takk Pappa for foreløpig arbeidsplass!

September 12, 2005

Syng!


syng som om det e det seste du gjer, syng som
om du skulle dø i morgo, syng fordi det
e det eine du kan når alle ting blør.

Valg- extravaganca




Det var vel bare et tidsspørsmål før jeg tok opp den store thrilleren på i bloggen min. The choice. Eller som det populært blir kalt på norsk - VALGET. The choice hadde sikkert blitt en bra thriller. Hører for meg traileren på kino (med mørk amerikansk og mandig stemme):

"This is the movie you can't miss. This is the movie of the year. Get out of the couch and make your choice. Or stay in the couch and watch this movie. It's a tuff choice, and the actors starring in this are not friendly, not to each other or you...if you stay in couch. Get ready for roses, get ready for sukcing up and last but not least. Get ready to make your choice- from the bottom of your couch"

Yes. Her i huset er det både valgvake, og valgkake idag. Bløtkake fra i går, troppen i Bullsgate har gått samlet til byens bibliotek og avgitt sin stemme. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg blir mektig skuffet hvis ikke dette valget medfører noen forandring... Nå som jeg er så engasjert i hele greia.

Mamma og jeg skal slækken og se top model.
God valgvake til resten av dere.

P.S Jeg fikk jobben idag. Great!

September 11, 2005

Syvogførti



Jajjaja.. (sitat Thomas-André).

Søndagen er her allerede, og jeg har hatt en knallhelg i Oslo! På fredag da jeg kom var det bare rett på vorspiel og så ut i Tigerstaden, morsomt for den som liker fuktige kvelder og høy musikk... og det gjør jeg jo! Spesielt i en by med så mange ukjente mennesker, man blir liksom litt frimodig og likegyldig da. Ingen som kommer til å se rart på deg på mandag hvis du sang litt høyt eller gikk ut fra doen på utestedet med dopapir på hælen. Frihet, min venn! Frihet.

Hver gang jeg tilbringer en helg i Oslo, føler jeg at jeg har vært på en liten ferie. Føler meg priviligert! Sånn det foreløpig ser ut er det bare 5 dager til neste ferie..hihi.

Jeg tar meg selv i og glede meg til jul! Det er så koselig med jul. Det er koselig med høst også, klar luft og roser i kinna.

I morgen skal jeg på intervju/samtale som nevnt. Spent på utfallet der, og krysser alle fingrene min i et stort kryss for at jeg skal slippe å jobbe til helgen. Da samles jo alt godtfolk i Oslo; Turid, Anette, Anette, Hilde, Rikke, Randi og fler fra skolen i Bergen + selvfølgelig andre vennene i Oslo, og Hanne Cecilie som feirer bursdagen sin til helga.

Ellers har jeg ingen planer denne uka, jeg fikk et løst tilbud om jobb hos pappa denne uka, som jeg tror jeg skal benytte meg av. Er vel nødt vel. Er vel ikke store sparekontoen jeg har vel. Sliter vel litt vel. Ja. Men det skal gå.

Så denne uka setter jeg kjempepris på en telefon, en mail, en melding. Alt av interesse!Nå må jeg kaste inn håndkleet og gjøre meg klar til søndagskaffe, anledning pappa 47 år.

P.S. I morgen er det visst valg. Jeg har enda ikke bestemt meg 100%.

September 9, 2005

H.ø.s.t

Høsten har inntatt pikerommet for alvor!! 7 grader utenfor vinduet og jeg tror jeg må gå med jakke idag!! Jeez... Dette er i grunn herlig!

Jeg må rusle ned på jobb en tur før jeg tar helga.

Ha en herlig dag! Og DET mener jeg :)

September 8, 2005

I nattens mulm og mørke



Jeg pakker inn dagen i
en liten konvolutt
og sender den
til månen.

Jeg setter på et frimerke
og skriver navnet på den.

I brevet ligger bilder
av alt jeg sa og gjorde.

Dagen er ferdig og
brukt for all tid.
I morgen en ny dags gang,
jeg fyller den med nye ting og
piker, vin og sang.

....stikker til Oslo i morgen,
skrives på mandag eller noe!

God helg:)

September 7, 2005

Jada..så neida..

I dag har jeg ikke vært så sint, heldigvis, for det blei jeg så sliten av i går. Etter jobbøkt nummer to, som varte til halv ni på kvelden var jeg ganske kjørt. Slept like a baby.

Tønsberg kommune ringte meg og antakeligvis får jeg i det minste helgejobb i hjemmetjenesten. Ny dag, nye utfordringer. Jeg SKAL til Hua Hin og Chiang Mai, så dette må jeg klare. Jeg må.

Nå skal jeg stikke og kick back i min faste stol, i min faste stilling og se på mitt faste favorittprogram på denne tiden av døgnet. "Reba". She cracks me up.

September 6, 2005

Argh!

I dag har jeg vært RASENDE!!!! Skal vedde på at jeg har forbrent x antall kalorier bare på å planlegge hvordan jeg skulle skjelle ut folk på jobben, HVIS jeg kunne. Hvor kommer alt denne aggresjonen fra? Jeg trooor det har noe med hormoner å gjøre, for jeg har liksom ikke greid å styre tankene vekk fra det heller. Vanligvis tenker jeg bare "jaja, er det så farlig, dum di dei", liksom! Men i dag, i DAG? Ikke noe dum di dei her i hønsegården nei, her klikker vi i 360 graders vinkel fordi noen snakket litt skrikende høyt om en kaffeautomat som ikke funka, eller fordi oppvasken hoper seg opp, eller fordi det er 190 grader i oppvaskmaskinen, og mannfolka kaster søppel i bestikket... og jeg aldri går hjem når arbeidsdagen egentlig er slutt, men en halvtime etter.

Hah..jeg HADDE grunn til å være sur når jeg ser nærmere på det!

SO LONG loosers!!!



(og alle dere andre må ha en fin dag) <--- *flir*

September 5, 2005

Det var en gang

Å overdrive er kunsten å fortelle... Dette har jeg tenkt litt på. Mange synes jeg er god til å gjenfortelle hendelser. En av grunnene er nok at jeg overdriver ofte. Ikke ut av proporsjoner, men sånn passelig mye. Å gjenfortelle er en dramatisk kunst! En gjenfortelling som inneholder eksakt det som skjedde uten ironi, sarkasme eller overdrivelse, fanger sjelden. Fortellingen om Berthold Grünfelds bakgrunn og identitet i dokumentaren "Grünfeld; ukjent opphav" var utrolig nærgående og ærlig. Ble akkurat ferdig med å se den, og hele familien ble til slutt stående/sittende rundt tv. For en fascinerende mann! Så rolig og avbalnsert... På bildet ca. 12 år gammel, flyktet til Sverige under krigen. Jeg har hatt en sinnsyk dag på jobb, og vært alt annet enn avbalansert... blir en travel uke, jobber dag på kantina og kveld med oppussing for pappas firma.

KA $CHING! ;)

September 4, 2005

September?

Måtte hente litt av flyttelasset fra før sommeren og rydde opp...kjedelig jobb, men jeg fant noe jeg hadde letet etter! Noen bh'er lå i boksen merket cd'er..that figures..


Båttur med mamma og pappa i den nye båten, som jeg ikke har vært på tur med før. Siden jeg ikke har begynt på skolen i høst, og fortsatt er i Tønsberg, så er det liksom sommer enda for meg. Det er fortsatt sol og varmt, så det hjelper jo på sommerferiefølelsen, men det er også en helt ny greie for meg. Ikke skole? Ikke lesing og gruppearbeid utover søndags ettermiddag?? Ånei... da er det vel sommerferie da?

Uansett, så har jeg hatt en fin helg, og så heldig å ha Hanna hjemme denne helgen også! Til helgen vet jeg ikke hva som skjer, vi får se..men jeg kommer til Oslo helgen etter der igjen og kanskje den etter der også! Bilder fra søndagstur med Ibiza-gliset legges ved.

September 3, 2005

Moralsk dilemma


Jeg har tenkt på en ting... hvis det hadde vært Tønsberg som ble rammet av en liknende katastrofe som den New Orleans nå er offer for, så tror jeg ikke jeg hadde nølt med å gå inn på Rimi for å finne noe å spise og drikke. Tenk, deg! Det er kanskje deg og tre andre i mils omkrets..ingen noe sted som hadde funnet på å arrestere deg for det du gjorde, og du sulter. Plyndringen i USA er forferdelig grusom, situasjonen er uholdbar, og hvordan skal de greie dette raskt nok? Og hva vil være igjen av byen når vannet er borte...ikke mye når veien til mat og hjelpemidler blir ødeleggelse av bygninger og lignende. Denne damen leter etter vann til seg og sine. Jeg tror det skal mye til for å stoppe henne hvis hun finner noe.

Jeg håper virkelig de greier seg bedre enn jeg frykter.

September 2, 2005

De tisser i Kina

...når vi var små, gjorde de i alle fall det..

..såå my' hadde jæ, såå mye ga jæ bort, så mye fikk jæ'jenn. Dessuten veit du hva Stine? Idag tisser de hvertfall i Kina..så det så. Forde det regner vel! Og hvis de bæsjer i Kina så...


Da jeg våknet så pissregnet det i allefall. Jeg lå i sengen og ventet på at en deppa og ugrei, men dog så kjent stemning skulle bre seg i kroppen. Slik den har gjort i tre år i Bergen. Men, nei...i steden så bredte det seg en koselig følelse i meg; "ingen kan si noe på at jeg bare sitter inne ikveld", "nå kan jeg bli våt, for så å gå inn og bli varm", "nå blir alt på tv så mye koooseligere"...

Jeg vet hva du tenker. Hun er gal. Men, nei, jeg har ikke engang feber. Jeg bare vet én avgjørende detalj med dette regnværet. I morgen er det antakeligvis sol. Og for deg som er sjef for bergensværet - det er HELT sant :) you should try it sometime!!

forresten, siden det er helg, og litt grått vær, slenger jeg med noen godbiter av noen fotografier!! I dag er det 12 dager til det er 5 måneder til avreise!!

Pacific ocean - OH YEAH!! Tenk at jeg skal..!!
Los Angeles - Even MORE! Tenk at JEG!! og Marianne, da..skal!


Takk for oppmerksomheten - og ha en deilig, slapp, party og kosehelg!

September 1, 2005

Haisommer og penis

og forresten.. har du sett den voldtektsmotvirkeren i VG idag? Fy flaate..og når jeg leste om den, så SPISTE JEG LUNSJ... er ikke ofte jeg blir kvalm, meeen..

Går dukken?

I dag har jeg en sånn dag hvor jeg føler med som den innerste dukken i sånne russiske dukker.. du vet den kjempestore som du tar av et og et lag på og så kommer til en bitteliten innerst. Den bittelille dukken føler jeg meg som. Som du kanskje forstår er det en skikkelig sær følelse...


Dagens dølle fakta: Lillebroren min har lært meg at 25% av alle menn i nordnorge lider av fedme.