September 27, 2005

Mennene i mitt liv


Jeg har mange ganger tenkt på en ting. Denne tingen har jeg også diskutert med venner av begge kjønn. Det har seg jo sånn at man kanskje har vært forelsket innimellom opp gjennom tidene. Jeg har mange ganger prøvd å finne en rød tråd i disse mennene som har fått meg til å falle. Denne røde tråden er nesten KLIN umulig å finne i mitt tilfelle. Hos noen er det ganske tydelige trekk som går igjen i dem de forelsker seg i. Være seg interesser, personliget, hårfarge eller størrelse. Jeg finner svært få ting som går igjen hos mine flammer asså. Etter nøye gjennomtenkning kan jeg kanskje si at de fleste av guttene jeg har falt for er sånne ultrasnille vettu. Enten så er de svigermors drøm, eller så er de det stikk motsatte. Det har også hendt. Men mest av førstnevnte. Hva gjelder utseende er det latterlig lite likhet på de jeg har på lista mi (med lista mi mener jeg alle jeg har forelsket meg i over kortere eller lengre periode uavhengig om jeg har vært sammen med dem). På grunn av dette, har jeg i samarbeid med venninner kommet fram til at jeg er en "det indre"-person. Det er klart at jeg blir fornøyd med en kjekkas og jeg kan vel ikke skryte på meg å ha vært sammen med noen som skremmer folk. Allikevel tror jeg faktisk det indre teller mer for meg når alt kommer til alt, enn hva jeg innbiller meg... Dette kan igjen ha sammenheng med at jeg har en tendens til å tryne langflat inn i forelskelsen, mer enn hva sunt er. Jeg rekker ikke tenke meg om en gang noen ganger. Plutselig er jeg helt på jordbærtur. Hehe. En mellomting mellom dette og det motsatte hadde vært en bra ting!

Min drømmemann må oppfylle et sett med kriterier:
* Han må være selvstendig og kunne greie seg alene med min familie, uten at jeg er der f.eks.
* Han må ha humor, ikke nødvendigvis lik som min, men i alle fall ikke være selvhøytidelig. Alt er mye lettere når man kan le av ting.
* Drømmemannen må være sikker på sin egen legning, og ikke drive med dop eller overdrevet alkoholkonsum. Dette er krav stilt på grunnlag av tidligere erfaringer.
* Han må kunne gi og få bekreftelse, og være på en måte litt beskyttende ovenfor meg. Selv om jeg liker best å klare meg selv, må selv jeg gi opp noen ganger.
* Han må overhodet ikke beundre alle sidene ved meg, men godta meg slik jeg er allikvel! Han må få meg til å være det beste jeg kan være.
* Han kan godt være litt tøff åsså, da.
* Til slutt så kan jeg ikke unngå å nevne at fine klær hjelper fælt...

Det at guttene jeg har likt ikke har noen fellesnevner, gjør det jo i grunn svært spennende for meg..jeg vet nemlig aldri hva jeg kommer til å falle for! Ok..det hørtes mer skummelt enn spennende ut i grunn...Jeg vil avslutte med å si at det er i grunn ganske gøy å være singel, og som Hanna og jeg pleier å si - det beste med å være singel er å slappe av og glede seg til å møte en bra kar en dag!

2 comments:

Anonymous said...

Svigermors drøm er at han er snill med Agnetha!

Ritaspensamiento said...

he he denne må si meg enig i at jeg ikke finner den røde tråden i dine forelskelser ;)
og ja jeg tror egentlig det er en god ting, da kan du se bra ting med forskjellige typer mennesker. Når det gjelder det å falle langflat inn i en forelskelse så må jeg si jeg kjenner til fenomenet :) men det er jo litt herlig og!
klem klem