I tusen knas og vel så det...

IIIIIIIIIIIIIK!!!!!!!!!

Jeg ble klam i håndflatene. Øynene flakket. Svetteperler viste sitt åsyn på pannen. Jeg kjente blodet begynte å strømme vilt gjennom årene, nå boblet jeg av sinne og frustrasjon. Livet passerte i revy. Jeg så lyset i enden av tunnelen. Alle lyder utenfra ble som dempet av bomull og jeg ble slørete for øynene. Det kunne ikke være sant! Det kunne ikke skje meg! Ikke nå!!!!! Men det kunne skje, det kunne skje nå, og det skjedde ingen ringere enn meg. Mobilen kapitulerte. Nettet ble borte, jeg skrudde den lille stakkaren av og på og av og på...intet nett. Tårene presset på og sinna-adrenalinet kom som et stikk i sida. Nå går verden under, tenkte jeg. Eller var det jeg som gikk under fra verdenen..

Historien er lang, jeg gjør en kortversjon for deres skyld. Agnetha ble overtalt av en telefonselger for to uker siden, til å bytte abonnement fra Combitel til Djuice Allstar. (Ja, dumt, teit..gjort er gjort) Med en gang jeg fikk simkort og "velkommen til oss" fra Djuice sendte jeg alt tilbake med ferdig utkrysset angrefristskjema. Det var nemlig bittelitt dyrere enn det jeg allerede har...sjokk. Så gikk jeg og ante fred og ingen fare vet du. I går kveld skulle porteringen fra det ene selskapet til det andre antakelig skje. Telenor (Djuice) forsikret meg om til morgenen idag at det var avbestilt portering, og at jeg ikke var hos dem. Deretter ringte jeg til Combitel.

"Hallo? Vent litt.." "Nei, du er ikke hos oss heller".

Neivel, ikke noe abonnement da? Bare en tom telefon. Løvli. Fæntæstik. Åraait.

Agnetha: "hva skal jeg gjøre nå da?"

Damen: "nei..telenor har nok ikke avbestilt porteringen i tide. Jeg kan prøve å få deg tilbake til oss, ringer deg opp igjen om en stund"

Agnetha: "javel, tusen takk!" (børna til jobben, og med EN gang jeg kommer inn døra ringer telefonen der)

Dama sa at jeg kunne komme tilbake til Combitel, men at jeg da måtte vente på et simkort, som hun skulle sende i posten. Slukøret måtte jeg takke ja til det, og regne med å være mobilløs noen dager.

Agnetha har lunsj:

Telefonen til resepsjonsdama, som jeg sitter sammen med i lunsjen, ringer.. Hun svarer:

"Hæ? Nei, asså her har vi 160 ansatte, åssen skal jeg finne...!?" "Agnetha Fevang?? Nei, det vet jeg ikke hvem er" Jeg sitter her jeg..(peker på meg selv).

Joda, så er det dama fra Combitel, hun kunne fortelle at jeg hadde mobilen i orden nå, for de hadde greid å lure systemet! "HJERTELIG TUSEN TAKK" sa jeg da...Puh, jeg slapp med skrekken. Tre dager uten mobil da gitt...

Les mellom linjene: Ikke skaff deg mobil.