December 12, 2005

Å, så koselig, åå for ei surrehøne



Så har jeg akkurat kommet hjem fra en helg i Bergen. Overraskelsesbesøk til noen, mens andre fikk vite samme dagen at jeg var på vei. Det var utroolig morsomt å overraske Turid (som viser mest tenner på skvisebildet) siden hun var sikker på at jeg ikke kom...meget gøy- og vi har det selvfølgelig på film. Selv om det blei mye skriking og hopping med kameraet og ikke så mye fokus på selve hendelsen. Det blei i alle fall virkelighetsnært. Så har det seg sånn da, at på lørdag på toget greide jeg å miste lommeboka mi. Det oppdaget jeg først klokka halv tolv, da vi spurta rundt i leiligheten og skulle på byen. Vi kom oss ikke avgårde før halv ett, og jeg var meget oppgitt og frustrert. Nå hadde jeg jo ikke legitimasjon heller..åssen skulle jeg komme inn på byen? Jeg måtte jo selvsagt ringe å sperre kortet mitt med en gang. Kom inn på byen med en liten løgn om at jeg var født 16.juli 1981..de gransket meg opp og ned. "greit! ikke glem kortet ditt neste gang".. jadda.

Søndag morgen gikk jeg på togstasjonen og spurte om de hadde funnet en lommebok på toget. "Nei, ikkje i går nei, ingen lommebøkar!" Jeg sukket og ruslet stille ut derfra, da jeg skvatt opp når mannen ropte etter meg "Vænt litt, vænt litt, vænt litt!!" Så spurte han meg om navn og hvordan lommeboka så ut, og så hadde han den!!! I utgangspunktet var mannen utrolig furet, værbitt og drittlei jobben sin, men da han så min reaksjon og meg hoppende opp og ned mens jeg utbrøt "ÅÅ, nå BLEI JEG SÅ GLAD!!"...ja, så tror jeg han og så blei litt glad.

Så på søndag var jeg i et par timer svært usikker på hvor togbillettene mine var hen. De fant jeg fort. Heldigvis. Jeg var ikke lite gretten på meg selv, hvordan er det mulig å surre så fælt?

Mandag stod jeg opp, Rita fulgte meg til toget, alt i orden, satte meg på toget og skulle finne fram mobilen. Tror du den lå i veska? Nei. I lommene? Nei. I kofferten som jeg i frenetisk tilstand rev opp, mens toget sakte tøffet ut fra stasjonen? Nei. Niks. Jeg har aldri vært like irritert på meg selv. Jeg satt i en hel time og bare GREMMES over meg selv. Kjefta meg sjøl opp og ned i mente (innvendig ja). Åhh..jeg trodde jeg skulle sprenge. Når jeg endelig greide å roe meg ned sov jeg ganske lenge..var visst sliten. Har hatt en fantastisk helg, utrolig koselig å se igjen noen som jeg ikke har sett på et halvt år og sånn!!!

Nå må jeg bare ringe banken, sånn at jeg kan bruke kortet mitt igjen, og vente på at Posten AS frakter mobilen min til meg. Den slasken lå på pulten til Rita den vettu.

2 comments:

Anonymous said...

Ja e d mulig!! Ditt surrehaud!! Men d va utruli kjekt å sjå deg iallfall!! Måkje bli so lenge te neste gong..stoor klem frå meg!!

marianne said...

E du lenger i tvil? Mobilen e kje nåke førr dej! kast 'an!! :D