November 4, 2006

Hårete interesse

I dag oppdaget jeg noe om meg selv. Det er rart de gangene man tar seg selv i å sitte å tenke på noe, og så i neste sekund oppdager at man har hatt den tendensen i lang tid, men bare ikke lagt merke til det og reflektert over fenomenet. Jeg er hekta på hårsveiser, hårfarger, krøller, rett hår, tørt hår, glansfullt hår, kort hår, langt hår og stygt hår. Denne lørdagen har jeg vært på kurs. Sitti i store auditorium og hørt på en foreleser. Jeg har studert "the crowd" og møtt meg sjøl i døra. Jeg ser på hår. Hver og en som sitter på radene foran meg får en kort bedømming og tankerekke. Den kan lyde som følger:

Krøllete hår, litt tørt gitt. Lyst, kanskje bleika? Kunne trengt en kur. Kanskje hun bruker å gre håret sitt. DET er dumt vettu. Helt feil produkter antakelig.

Eventuelt:

Dritlekkert brunt hår. Kanskje farget og stripet. Skinner som sølvpapir og ser supersunt ut. Kanskje aldri brukt shampo fra butikken hun der. Bare dyr shampo. Eller bare velsigna med dritlekkert hår. Hm.

Ja, så der har du meg da. Er helt sikker på at dere studerer menneskene rundt dere også, om enn litt mer på generell basis kanskje.

Her er hjemmeleksa. Legg merke til hva du tenker om andre når du sitter på bussen. Mye er ubevisst, men til tider ganske underholdende. Her veit jeg med ti kniver i hjertet at mamma kommer til å score grisehøyt.

9 comments:

Anonymous said...

Vi er vel ikke litt overfladisk er vi vel frøken Agnetha? ;)

kissa said...

Jeg studere ofte mennesker, og sliter ofte med å holde latteren inni meg. Nå så legger jeg merke til hvilket belte folk velger til buksa. Det er jammen meg dårlig smak blandt Oslos befolkning.

Anonymous said...

Du har helt rett ang. mamma. :) Det er ikke overfladisk å se på folk, vel. Men, det er mulig at anonym (har lyst til å gjette hvem det er, men skal la være) sitter og tenker intelligente og nyttige tanker bestandig. Jeg går i svømmehallen på vannaerobic og da studerer jeg menneskene. Siden jeg ser bare hodet deres, så prøver jeg å tenke ut hva slags mennesker de er på bakgrunn av det lille jeg ser. Det er nemlig slik at klær også sier veldig mye om folk. Noen ganger blir jeg overrasket når de har kledd på seg og jeg ser hva de har på.

Agnetha said...

BRA mamma !! Takk. Anonym er pysete!

Anonymous said...

Pysete?
Tynn, feit, kort, lang, krøller, rett, D & G eller Fretex. Bryr meg midt på kneskålen.
Det er innsiden som teller.. Uansett om klær sier noe om folk, så kan det være helt feil i forhold til hvordan selve personen er innvendig. Og jeg vil ikke gå glipp av muligheten til å bli bedre kjent med en person bare fordi vedkommende ikke er med på moten å trenden og kanskje ser litt rar ut på håret.

Anonymous said...

Anonym, nå tar du vel litt av. Det er langt mellom å observere mennesker, og det å IKKE ville bli kjent med dem. Det er ikke sånn at jeg vurderer klærne til folk før jeg bestemmer meg om jeg vil snakke med dem. Nei, nei, nei. Da har du misforstått helt fullstendig.

Agnetha said...

Jeg skjønner ingenting, hvem er denne anonym? KOM UT av skapet! Jeg er ikke sånn altså, som lar utseende stå i veien for å snakke med folk...misforstått til de grader :)

Anonymous said...

Å svare anonymt er et tegn på feighet. Det vet da alle. Klarer ikke stå for det man sier vettu!
Jeg syns dere har gode poenger jeg, Agnetha og mammaen

Anonymous said...

Hei hei Agneta. :D Snek meg inn her, jeg... uansett, jeg gjør faktisk akkurat det samme som deg. Sitter på buss, tog, bussholdeplass, går på kjøpesenter eller sitter i bilen i veikryss osv og bare studerer mennesker. Hva er det de tenker på? bekymringer? gleder? Og ja, utrolig morsomt å bare observere ting.

Forresten, alltid morsomt å lese i bloggen din. Har fulgt litt med på den siden i sommer. Lenge siden jeg har sett deg igrunn.

*klem*