September 5, 2007

Der kommer bussen- og der kommer NESTE buss.

Det finnes så mange rare folk der ute. Jeg gjør meg opp diverse tanker om hva folk får seg til å gjøre. I dag har jeg sett opptil flere folk i sin beste alder (les: ca. 25-55) løpende etter busser. Vi snakker villmanns-løping. Shit-man-så-du-den-løven-som-kom-over-fotgjengerfeltet-tror-jeg-beinflyr-løping, løping som om det var siste buss hjem og neste buss gikk om et døgn, og du bor 10 mil unna. Folk går mann av huse for å rekke en simpel buss.

Hva slags folk er dette?? I dag har jeg blant annet sett negresse med skyhøye hæler, store øreringer og rimelig trang outfit begi seg ut på en sprint for å rekke bussen. Så tenker du, ja, men hvem har vel ikke løpt etter bussen en gang eller ti? Jooda...jeg er med på DEN. Men du skjønner det at disse folka her er helt gale og har en helt egen driv, for de begynner å løpe LANGT unna busstoppet. Og jeg ser at - du - det der rekker du ikke om du så hadde hatt sjumilsstøvler...Negressen la på sprang når det ble grønn mann i krysset og jeg tror hun rakk å komme så nær den at hun hadde klart det derfra hvis hun var der da hun begynte å løpe.

Rett etterpå observerte jeg en mann komme ut fra en sidegate foran meg. Han sprang for livet, det så virkelig ut som han hadde rana en butikk i nærheten og skulle rekke bussen for å flykte fra politiet.. Du veit når man setter alt man har av krefter inn for å rekke en buss. ALT MAN HAR..? Sånn var det. Han fløy forbi meg, over veien, over et gjerde midt i veien, bortover den gule stripa og inn på fortauet..det var kanskje 70 meter...jeg er dårlig på beregning. Det var langt i alle fall. Jeg vet ikke om han rakk det.

Men hvorfor løper de sånn? Her i Oslo går neste buss før du rekker å fjerte.
Min konklusjon må være at folk som løper sånn i utgangspunktet er altfor sent ute til alt de skal og at en fjert fra eller til har alt å si for hvordan dagen blir.

2 comments:

Randi og Henrik said...

Eg kunikkje vore meir enig!! nakk om firsprang det kan vere på folk..skulle tru dei måtte rekke en fødsel eller noke viktigare.. Merkelige greier...koffor ikkje la vere å stresse..å ta livet som det faller seg...som Ole Brumm seie?

Randi og Henrik said...

Hmmm...det va no ikkje Ole Brum som sa det...men han i Jungeboka..jaja...fekk vel fram poenget mitt likevel??