November 12, 2010

Å kjæra nån.

Vente. vente. spise. vente.

Nå er det nesten sånn at jeg ringer jobb og hører om de trenger avlastning et par timer om dagen,
for dette hjemmelivet er jeg nå offisielt LEI AV.
Føler at jeg kaster bensin på bålet og roter rundt i maurtua med en pinne når jeg sier det..
Men jeg blir bare gærn av det. Jeg er så mye mer fornøyd med meg selv når jeg har gjort noe nytte, enn å ha bretta klær og gått rundt kvartalet.
Det er mange som har det sånn, noen har valgt det, andre ikke. Men jeg, jeg blir gal!!!!

Det er dessuten ingen andre som har fri - så jeg blir jo helt einstøing oppi hodet.
Når stakkars mannen kommer hjem fra jobb vil jeg ha fest og kalas,
morro og underholdning. Da er han naturlig nok sliten.

Det er ikke mer å fikse her hjemme, julekorta er produsert, pepperkaker m.m. er laget og jeg har begynt på julegavene. Samtidig kjenner jeg at kroppen min ber meg om å ta det med ro. Og DET LIKER JEG IKKE! Jeg gleder meg til jeg kan dra på trening, gå lange turer i skogen uten frykt for at vannet kan gå, til shoppingkondisen tillater mer enn en times handling...


Men, når alt dette er sagt.. så vet jeg hva jeg burde gjøre.
Sette meg ned, slappe av og kose meg og være takknemmelig for det fantastiske livet jeg har.
Og det gjør jeg da også, men man har da lov å bli litt sint!?

2 comments:

Gunnhild said...

åh..jeg kjenner meg igjen :)
midt i rugetida..lei av alt, vil ha alt i orden..skal bare skal bare.

hadde bare mannen kommet hjem, så hadde vi fått det til!! der kom han hjem..ja, kom igjen..nå gjør vi det JEG har tenkt på i hele dag!! ..hæ? trøtt..? middag? slappa av..? eeh..nei!

spennende tider for dere forstår jeg..veldig hyggelig, veeldig lei av å vente på dette lille vidundret man har ventet på så lenge :) men, det er jo så verdt det!

lykke til! hilsen fra Gunnhild (som du kanskje ikke husker en gang..men som husker deg godt :)

Agnetha said...

Hei Gunnhild! Jeg er trofast leser av bloggene dine:) så jeg husker godt hvem du er! Ja.. ventingen er så lang, men akk så tullete det er å bli så utålmodig etter mange måneders venting burde man klare en uke til.. Sånn er vi vel laget :) jeg har "slått meg til ro" med at det er VENTE jeg driver med, og bruker tiden min til å hvile kroppen. Det blir ukas prosjekt:)