September 14, 2006

Særingen Agnetha

Okei. I går var jeg på kurs. Kurs innebærer ny faglig input, "fri" fra jobben og selvfølgelig lunsj. Selvfølgelig snitter. Selvfølgelig snitter som har gått ut på dato. Masse reker. Masse rødt kjøtt (les:roastbiff). Masse majones. Forny snittene. TA ansvar en eller annen. Jeg gjør det snart sjøl. Okei, ja, så er jeg kanskje litt kresen (!?). Kanskje. Reker og roastbiff... bytt det gjerne ut med gulost og italiensk salat. FOR MIN DEL!

Jeg hadde (såklart) stått opp tidlig og som vanlig smurt meg en trygg og god matpakke. Jeg hadde ikke forventa lunsj servert. To skiver med italiensk salat og en blåbæryoughurt lå i veska. Pluss en banan hvis dagen blei lang. Er ikke vant til å gå på kurs. Matpakke har jeg med meg overalt... jeg ER jo nesten 60 år gammal allerede.

De første timene på forelesning satt jeg og gledet meg til å spise, jeg blei mer og mer sulten. Da det nærmet seg lunsj, sa foreleseren; "Jeg skal gå og ordne mat og så gjør dere denne gruppeoppgaven så lenge." Jeg vet ikke hva jeg så for meg..men det var ikke snitter.

Jeg turte ikke å spise noe av matpakka mi i frykt for å blitt sett på som sær. Her får vi lekre snitter, men jeg skal lissom spise matpakke i steden? Etter å ha sett hva vi fikk servert, latet jeg som om jeg måtte plutselig veldig på do. Jeg gikk med veska mi inn på en bås og spiste en banan. "Den holder vel ei stund" tenkte jeg mens jeg stod der og tenkte på HVOR SYKT DET VAR Å SPISE EN BANAN på en offentlig dass. Seriøst.

Jeg spiste den opp fort og gikk inn i matsalen igjen. Spiste litt av frukten som var satt fram. Da det bare var en snitte igjen, som var med reker, vurderte jeg å si...nei, jeg tåler ikke reker så godt jeg, men slapp av, jeg har fått i meg litt frukt!

Jeg sa ingenting. Så kom det plutselig pizza. Jeg spiste et stykke pizza og satt nervøst for meg selv på enden av bordet. Følte at alle kunne se hva jeg hadde gjort.

SPIST EN BANAN PÅ DASS.

5 comments:

Anonymous said...

Du er meg en fin en, ville vel bestemor sagt. Og det sier jeg også.

marianne said...

Hadde ej vore der, so skulle ej vorte me dej og spist bannan på dass ej.

I det siste he ej angra på all driten ej ikkje åt i USA. Ej som liksom berre elska alt sånt crap me masse feitt og sukker og sprakande farga. Kaffør åt ej ikkje meir feite og søte ting, høyre ej ei stemme seie inne i haudet mitt. So høyre ej ei anna so seie at "du trudde du kom til å verte tjukke.". So site vi her da. Snart et halvår seinare. Og he spist oss opp på feite og søte ting, som sikkert ikkje e halvparten so feite og søte som dei i Usa, og som HEILT sikkert ikkje smaka like godt som dei feite og søte tinga i USA. Skolde ej fyrst legge på mej, so konde ej no vel ha gjort det på amerika- mat? Ikkje god gammaldags husmannskost?!? Nei, møkka sei no berre ej. Det va nedtur. Phøsss... reise til LA og ete sunt liksom. Klimuffins til hundre-og-to-og-tredeve krone stykke, når du konde ete verdens mest fantastiske kanelsvinga. KA TID he ej ete klimuffins da? Aldri. Aldri he ej ete klimuffins me rosin og sukat inni. Den smakte sikkert like godt so det hestane ete uto dissa påsane dei he hengande under mulen om vinterej. Eller, det e no kanskje å ta litt hardt i da...

Det hestane ete e sikkert beire.

Ooookay. DI-GRE-SJON.

Låvv ju bannanbooty.

Agnetha said...

Jeg kan vel værra like mye whoole lotta' women uten å spise de snittene. Luve you too, uma Garota de Noruega.

Agnetha said...

hvorfor teller ikke kommenteretellern på hovedsida..? ÅÅ! Tekniske vrak.

Thomas said...

Kresne "voksne" jente...

*lyst på de snittene*