Sommerferie hjemme

I anledning sommerferien er jeg nå hjemme i Tønsberg. Det er veldig deilig med et lite avbrekk fra Oslo. Siden sola bare titter frem stykkevis og delt, så er jeg fortsatt ganske hvit (bortsett fra der hvor selvbruningen har tatt jobben). Jeg føler meg som en middelaldrende mann som har spist for mange pølser på shell, og som sitter så mye i traileren at han aldri blir brun. Magen isolert sett er i alle fall som magen til en sånn mann. Sånn føles det! Stor og hvit! Merkelig hvordan det ikke gjør meg såå innmari mye, for magen skal jo ikke vises så mye frem i laang tid fremover uansett. I så fall får jeg ta en runde med selvbruneren...

Det fine med å være hjemme er at det er så kort vei til stier, sjø og natur - hvor man kan rusle alene eller sammen. Det gir påfyll! I dag har jeg gått meg en rask tur, og jammen meg ble det ikke litt jogging også - det var ikke så lett med litt ekstra å dra på, men det gikk!

Denne ferien er ganske fri for (dyre) planer, vi har bilen, vi har et par hytter og vips så har vi noe å gjøre. Penger spares flittig til utgifter som kommer nå fremover. Det eneste vi skal (i forbindelse med bryllupsdagen- det er ikke til å tro at det er et år siden..) er en liten tur til Gøteborg. Vi kjører dit og tar det som en tur, og så blir det en natt på hotell da.

Håper du har en fin sommer også -
spis jordbær til du stuper så er det ikke så farlig med den sola (det gjør jeg)

En leieboer i magen!

Møt min nye leieboer. En liten jente som lager liv og røre inni der. Det er ikke så enkelt å blogge om noe så stort, men nå har jeg latt det synke inn i over 4 måneder.

Hun er ca. 20 cm og antakelig veldig søt!




Hilsen ei som skal bli mamma.
(HJELP!)

Me, Samantha, Charlotte, Miranda & Carrie!

Å, dere kan tenke dere hvor fantastisk det var å være på ordentlig norsk hyttetur med disse damene, for det var jeg nemlig i en drøm i helgen.
Samantha hadde plantet et epletre, som plutselig ble borte. Derfor hadde vi et mysterium å løse. Miranda ville bare ligge og dra seg i senga, og kommuniserte for det meste gjennom et åpent soveromsvindu...
Oj oj, moro! Kritikerne synes filmen var dritt, jeg syns den var underholdende jeg! Så det så!

Et fint dikt

Jeg var i en flott vielse i dag, hvor det ble lest et herlig dikt som jeg kan dele oppi denne tørken..:)

Ikke for nær

Ikke for nær

nei ikke for nær

da skygger vi for hverandre

vi vil leve i solen

men ikke for langt borte

for greinene våre må få stryke

hverandre i kveldsvinden

og i de dype nettene

vil vi føle den andres langsomme åndedrett

i takt med stjernene og skyene som driver vekk

og i det første glitter av morgen

vil jeg høre løvet ditt rasle nær meg

ikke for nær

så vi suger næring av samme jord

for da kan vi aldri bli store

men så tett sammen

at vi kan ta i hverandre

når vi er ensomme

og falle nær hverandre

til slutt

Egil Ulateig

Så fiint!